Hvis du skulle trukket frem et viktig prinsipp som den digitale velferdsstaten skal bygge på, hva ville det vært?
Den digitale velferdsstaten må bygge på de samme grunnleggende prinsipper som velferdsstaten ellers. Dermed er det flere viktige prinsipper som den digitale velferdsstaten må ivareta, blant annet rettssikkerhet, åpenhet og tillit. Om jeg skal trekke frem en ekstra målsetting, må det være å dyrke og utnytte forskjelligheten til å lage gode løsninger. Brukerne av velferdsstaten har forskjellige forutsetninger, kunnskap og behov.
Den teknologiske utviklingen må gjøre det mulig å bygge en digital velferdsstat der alle kan ivareta sine rettigheter. Selv om digitale løsninger kan gjøre det lettere for noen, kan de gjøre det vanskeligere for andre. Velferdsstaten bygger på likebehandling. Det er derfor ikke godt nok å lage digitale løsninger som fungerer godt bare for de aller fleste, eller som ikke bygger på de regler som gjelder fullt ut. Det gjelder for eksempel retten til å la seg representere. Her ser vi at de digitale løsninger ikke alltid ivaretar denne muligheten. Vi må kunne ha tillit til at den digitale velferdsstaten sørger for at alle – uavhengig av egne forutsetninger – får likeveldige og gode tjenester. Og ikke bare tillit til at dette skjer – men at den digitale velferdsstaten faktisk bidrar til dette.
Er det noe du synes får for lite oppmerksomhet i den digitale transformasjonen av velferdsstaten?
Jeg vil peke på to forhold. For det første at det kan se ut som om man ved utvikling av digitale løsninger overser at de regler som gjelder og som f.eks skal ivareta enkeltmenneskers rettigheter, også gjelder ved digital saksbehandling. Det kan gjelde retten til innsyn og ikke minst kravet til universell utforming. For det andre er behovet for å sørge for at den som ikke selv er i stand til å utnytte digitale løsninger, blir ivaretatt like godt. Digitale brukere kan når som helst og hvor som helst ved få tastetrykk hente informasjon, søke og motta svar om velferdstjenester. Selv om det som regel er mulig å få de samme velferdstjenestene ved å skrive brev, ringe eller møte opp fysisk hos forvaltningen, er det opplagt at den ikke-digitale i dag møter et tregere og langt mindre tilgjengelig forvaltningsorgan enn den digitale.
Såkalt digitalt utenforskap er for så vidt et tema som flere er opptatt av. Det ser likevel ut til at det er langt igjen, og at forskjellene mellom tilbudet til de digitale og ikke-digitale i noen tilfeller bare blir større.
En tilleggsbelastning til at brukerne får dårligere tilbud er at den som forsøker å hjelpe ofte ikke har noen inngang til den digitale velferdsstaten. Det siste mener jeg får for lite oppmerksomhet. Nylig inviterte Sivilombudet flere rettshjelpstiltak til et møte for å høre hvilke utfordringer de møter når de skal hjelpe sine brukere i møter med Nav og andre tjenesteutøvere. De beskrev uforutsigbare rammer og en rekke praktiske utfordringer knyttet til registrering av fullmakter og kommunikasjon med forvaltningen. Konsekvensene av manglende digitale kanaler er at rettshjelperene bruker store deler av arbeidshverdagen på timelange telefonkøer – blant annet for å kunne få informasjon om fullmakten, klagen og andre brev sendt i postgangen faktisk er kommet fram. At gratis rettshelpstiltak til vanskeligstilte skal ha så dårlige forutsetninger for å gjøre en god jobb synes jeg er bekymringsfullt.
Hvis du kunne endret på, fjernet, eller gitt en regel om digitalisering, hva ville det vært og hvorfor?
Jeg har tro på at teknologien og systemutviklerne kan lage systemer som er tilgjengelige og anvendelige for alle ulike grupper i samfunnet dersom de vet hvilke utfordringer og ulikheter de skal tilrettelegge for. Det stiller krav til at myndigheter som skal utvikle en digital tjeneste har med seg brukernes perspektiver gjennom hele utviklingsprosessen – fra kravspesifikasjon til produktet er tatt i bruk, testet og fulgt opp med systemutvikleren. Innebygget personvern i systemutviklingen er et krav systemutviklerne har måttet forholde seg til over tid. Vi bør kunne stille lignende felleskrav om design av brukervennlige systemer som ivaretar saksbehandlings- og rettssikkerhetsgarantier.
.jpg?alt=listing)
