1) Hvis du skulle trukket frem ett viktig prinsipp som den digitale velferdsstaten skal bygge på, hva ville det vært?
Overordnet: Tillit. Så da blir spørsmålet hva som skal til for å bygge tillit, og jeg er så prosedyreorientert at jeg mener forståelse er en forutsetning for tillit. Blind tillit er ikke lurt, og tillit til en teknologi eller beregning kan ikke baseres på samme type grunnlag som tillit til mennesker. Før vi kan stole på teknologi må den overholde noen prinsipper vi mennesker bestemmer, og etter min mening er forståelse det viktigste prinsippet. Forståelse kan være vanskelig av to grunner: Fordi noe er for komplekst eller fordi det er for komplisert. Lager vi for komplekse systemer, kan det bli vanskelig for mennesker å forstå dem fordi de er uoversiktlige. Men systemer kan også ende opp med å ta beslutninger som er så kompliserte at vi mennesker ikke forstår dem. For eksempel ble en maskinlæringsmodell (eller AI om du vil) kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd av Science i 2021, etter å ha løst en av mikrobiologiens gåter, nemlig proteinfolding. Det har gitt oss en fullstendig database over den tredimensjonale strukturen til alle proteinene vi kjenner til, men likevel ikke gjort mennesker i stand til å forstå proteinfolding bedre.
2) Er det noe du synes får for lite oppmerksomhet i den digitale transformasjonen av velferdsstaten?
Det langsiktige perspektivet. Er det én ting som bekymrer meg med utviklingen av kunstig intelligens, er det at vi ikke vet hvordan vi forsikrer oss om at utviklingen på kort sikt ikke er skadelig på lang sikt. En annen måte å formulere dette på er at vi ikke vet om målene løsningene vi lager ender opp med å oppfylle, er våre faktiske mål. Dette problemet, kjent som «the misalignment problem», er ekstra prekært innen kunstig intelligens, da dette er en teknologi som bokstavelig talt lages for å være smartere enn mennesker. Nå mener jeg ikke at datamaskiner står i fare for å bli slemme og begynne å jobbe mot oss, men heller at vi mennesker mister oversikten over hvilke formål vi faktisk optimaliserer for. Historisk har vi flere eksempler på at kortsiktige mål står i konflikt med langsiktige mål, for eksempel at vi har bygget opp velferdsstaten på en energikilde som nå truer eksistensgrunnlaget vårt. Den samme faren er aktuell hver gang vi bruker kraftige verktøy, også digitale.
3) Hvis du kunne endret på, fjernet, eller gitt en regel om digitalisering, hva ville det vært og hvorfor?
Jeg ønsker meg at digitale tjenester og systemer blir bedre tilrettelagt for integrering med hverandre. I dag er det vanskelig for brukere å få tilgang til tjenester fra ulike leverandører på en enhetlig måte, som er lite effektivt og potensielt farlig hvis brukere går glipp av viktig informasjon. Helhetlig integrering ville økt brukervennligheten, effektiviteten og potensielt sikkerheten. Utfordringene ved å få dette til er imidlertid store, siden ulike tjenester og systemer ofte er utviklet med ulike protokoller som ikke er laget for å kommunisere og samarbeide, og ofte har ulike krav til personvern og sikkerhet.
.jpg?alt=listing)
