1) Hvis du skulle trukket frem ett viktig prinsipp som den digitale velferdsstaten skal bygge på, hva ville det vært?
Jeg mener at inkluderende utvikling og testing er et prinsipp som kan bli helt avgjørende for å lage forsvarlige og gode digitale velferdsløsninger. Viktigheten av inkludering og mangfold ved teknologiutvikling har etter hvert blitt godt etablert, særlig innenfor kunstig intelligens. Det kan nesten ikke undervurderes. Min erfaring er at det er utrolig lett å overse viktige utfordringer eller behov, hvis utviklingsprosessen ikke involverer en viss bredde av interessenter.
I den digitale velferdsstaten kan det dreie seg om å forstå forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet som i praksis påvirker datainnsamlingen, innholdet i dataene og ikke minst konteksten de digitale løsningene brukes i.
2) Er det noe du synes får for lite oppmerksomhet i den digitale transformasjonen av velferdsstaten?
Jeg er særlig opptatt av kunstig intelligens og vil gjerne fremheve samspillet mellom mennesker og KI-systemer. Det er en utbredt forventning om at mennesker skal være involvert og føre kontroll med beslutningsprosesser i forvaltningen. Samtidig er poenget med KI gjerne at mer kompleks informasjon skal ligge til grunn for beslutningene samtidig som flere saker kan behandles på en mer effektiv måte. Hvordan skal menneskelige saksbehandlere og tjenestebrukere involveres i dette på en meningsfylt måte? Det er ting vi må jobbe med fremover.
3) Hvis du kunne endret på, fjernet, eller gitt en regel om digitalisering, hva ville det vært og hvorfor?
Hvis jeg kunne ha gjennomført en skikkelig omveltning, ville jeg ha gjort det enklere for folk å styre bruken av ens egne data i praksis. Det er veldig mange sammenhenger der det i prinsippet legges opp til at enkeltpersoner skal mene noe om hva egne data skal kunne brukes til. I praksis er det typisk slik at aktører som ønsker å benytte dataene til visse formål enten spør om samtykke eller gir beskjed om at dataene blir behandlet og at mer informasjon om dette er tilgjengelig ett eller annet sted. Men det er jo helt umulig å ta stilling til all denne informasjonen.
Jeg er veldig tilhenger av tanken på at det går an å snu om på det hele. Si at hver person gis et slags digitalt kontrollpanel, der det er mulig å velge innstillinger for hva en ønsker at egne data skal brukes til og hva en eventuelt ønsker å motsette seg. Da kan jeg bli det som noen kaller ‘datadonor’ - jeg kan gi data til formål jeg liker. Aktører som ønsker å bruke mine data vil måtte sette seg inn i min informasjon, og ikke omvendt. Så kan jeg følge med på hva dataene mine brukes til og gripe inn hvis jeg ønsker det.
Målet må være at enkeltpersoner skal utøve effektiv kontroll med egne data og få frihet til å være digitalt til stede uten å bli en kontinuerlig målskive for alskens forespørsler og informasjonsskriv. Jeg tror dette både ville ha ført til bedre ivaretakelse av enkeltpersoners rettigheter og til at mer data ville ha blitt tilgjengelig for innovasjons- og digitaliseringsformål.
.jpg?alt=listing)
