Episoden omhandler mulighetene og risikoene ved forvaltningens bruk av kunstig intelligens. På spørsmålet om hvilken risiko teknologibruken representerer for den enkelte borger, svarer Jon Christian at teknologien kan utfordre grunnleggende demokratiske og rettsstatlige prinsipper og garantier. Han fremhever at «en grunnleggende forutsetning for å kunne være en handlende borger i samfunnet – en autonom borger – er at du forstår samfunnet rundt deg». Dersom den enkelte borger ikke er i stand til å forstå hvordan forvaltningen jobber og bedriver kontroll, vil borgerens mulighet for demokratisk deltakelse svekkes. Borgeren kan videre miste sentrale rettsstatlige garantier, dersom maskinen utpeker borgeren som kontrollobjekt, og borgeren ikke forstår grunnlaget for kontrollen. Jon Christian poengterer at det «kan være vanskeligere som handlende borger å ta til motmæle mot en maskin».
Deltakerne diskuterer også teknologiens muligheter for en mer effektiv og målrettet forvaltning. Jon Christian understreker at det som byråkrat er viktig å tenke at man skal nå målene for forvaltningen effektivt, men at man står i fare for at «målrealiseringen blir så sterk at man glemmer en del på veien». Autonomi og frihet er ikke nødvendigvis effektivt, men av fundamental verdi for vår samfunnsorden. Kunstig intelligens må ikke kun brukes for å fremme effektivitet, men også demokrati og rettsstat. Forvaltningen må derfor bruke teknologien «bredt og balansert, for å ivareta alle de hensynene vi tufter vårt demokrati og vår rettsstat på».
Lytt til episoden her.
Artikkelen som nevnes i episoden, «En vidunderlig ny velferdsstat? Rettsstaten møter den digitale velferdsforvaltningen», skrevet av Jon Christian og Ingunn Ikdahl, kan leses her (åpen tilgang).
.jpg?alt=listing)
