Emnet omhandler, som navnet tilsier, lovgivningslære. Emnet skal gi kunnskap om og forståelse for lovgivning generelt, gjennom eksponering for grunnleggende problemstillinger, begreper og fremgangsmåter en lovgivningsprosess reiser. Studentene skal settes i stand til å utforme og vurdere lovforslag, og regelgiversperspektivet krever at studentene går dyptpløyende til verks i møte med det aktuelle problemkomplekset. Denne tilnærmingen ga innsikter og erfaringer jeg er veldig glad for i dag. Emnet kan anbefales på det varmeste!
Studentgruppen jeg var en del av, skrev en utredning om gjennomføring av EUs forslag til forordning om harmonisering av regler om kunstig intelligens (Artificial Intelligence Act) i norsk rett. Arbeidet resulterte i rapporten «Borgernes rettigheter ved utvikling og bruk av kunstig intelligente systemer i offentlig forvaltning», som kan leses her. Utredningen inngikk i fakultetets serie Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU), og ble skrevet på oppdrag fra NAV Seksjon for informasjonsforvaltning.
Mandatet vi fikk fra universitetet og oppdragsgiver gikk ut på å utrede hvordan EUs forordning om harmonisering av regler om kunstig intelligente systemer kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte i norsk rett, med særlig henblikk på forvaltningslovgivningen. I utredningen foreslår vi å innta et nytt kapittel i forvaltningsloven, som oppstiller særskilte regler for utvikling og bruk av kunstig intelligente systemer, herunder det vi valgte å kalle «rettslige systemavgjørelser» og «systemvedtak».
Bakgrunnen for at vi anså det nødvendig å innta en egen beslutningstype knyttet til avgjørelser med rettslig innhold som treffes som ledd i utviklingen av kunstig intelligente systemer («rettslige systemavgjørelser»), var at kategoriseringen etter dagens lovgivning er lite hensiktsmessig anvendt på denne beslutningstypen. Rettslige systemavgjørelser kan minne om forskrifter idet de retter seg mot et ubestemt antall personer. Samtidig har individer i møte med «systemvedtak» generert av et kunstig intelligent system, som baserer seg på de rettslige systemavgjørelsene tatt i utviklingsprosessen av algoritmen, behov for de samme rettssikkerhetsgarantiene som etter dagens lov er gitt ved enkeltvedtak. Ved å innta en ny beslutningstype i forvaltningsloven kan loven gi en mer treffsikker adgang til klage, omgjøring og retting av systemvedtak og systemer som sådan.
Studentgruppen foreslo videre å innta en prinsippbestemmelse, som tar opp i seg de prinsippene EUs forordningsforslag legger til grunn. Bestemmelsen slår fast at kunstig intelligente systemer til bruk i forvaltningen skal være transparente, og utformet på en måte som ivaretar personvernet, en forsvarlig forvaltning av data, samt borgernes livskvalitet og velferd. Det understrekes videre at de kunstig intelligente systemene skal være teknisk robuste og sikre, og at systemvedtakene skal være rettferdige og saklige. Den individuelle begrunnelsen for systemvedtaket må være mulig for parten å forstå, vurdere og etterprøve. Kapittelet innholder også flere konkrete regler som operasjonaliserer prinsippene, slik som bestemmelsen om loggføring av tekniske hendelser, som er ment å oppfylle kravet om transparens.
I tillegg konkluderte vi med at særlige egenskaper ved algoritmisk forvaltning talte for økt offentlighet og en noe utvidet klageadgang. Dette er bakgrunnen for utvalgets forslag i § 49 om offentliggjøring, samt §§ 53 flg. om klage, omgjøring og retting.
Søk Lovlab!
.jpg?alt=listing)
