En personvernundersøkelse utarbeidet av Datatilsynet i 2019/2020 viser at 16% av befolkningen har unnlatt å delta i kommentarfelt hos en nettavis eller i en debatt på Facebook fordi de fryktet at politiet, PST eller etterretningstjenesten kunne få tilgang til informasjonen. 16% høres kanskje ikke så altfor voldsomt ut, men det er viktig å ha i mente at en åpen og fri debatt er selve grunnsteinen til et demokratisk samfunn. En åpen og fri debatt fordrer at befolkningen ikke vegrer seg fra å dele sine meninger og tanker med andre.
I mars 2023 vedtok Stortinget at PST skulle få hjemmel til å innhente og behandle åpent tilgjengelig informasjon. Dette innebærer at sikkerhetstjenesten vil kunne samle inn alt du skriver på det åpne nettet, herunder diskusjoner på sosiale medier, kommentarfelt og nettavisartikler. I lys av Datatilsynets personvernundersøkelse, kan en spørre om innhentingshjemmelen vil kunne føre til at enda flere vegrer seg for å ytre seg i samfunnsdebatten? Vil dette kunne føre til et skjørere demokrati? Hva er de menneskerettslige implikasjonene av at PST nå får en klar hjemmel til å følge med på samfunnsdebatten over nett?
Jeg ønsker med min oppgave å undersøke om PSTs adgang til å innhente åpent tilgjengelig informasjon er i strid med våre grunnleggende menneskerettigheter, herunder retten til privatliv. Oppgaven tar utgangspunkt i rettighetsvernet slik det fremkommer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 med tilhørende praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Det kan også være aktuelt å se hen til EU-domstolen og deres praksis knyttet til nasjonale myndigheters overvåkingstiltak.
Har du noen innspill eller spørsmål til det jeg skriver om? Da vil jeg veldig gjerne høre fra deg! Send meg gjerne en e-post på: Aravindan.Balasubramaniam@student.jus.uio.no
.jpg?alt=listing)
