Dagens norske lovverk om likestilling og ikke-diskriminering er utviklet skrittvis gjennom om lag 50 år. Den sentrale loven i dag er likestillings- og diskrimineringsloven av 2017. Loven er som utgangspunkt innrettet for å håndtere spørsmål om usaklig forskjellsbehandling i mellommenneskelige relasjoner, enten forskjellsbehandlingen finner sted på en arbeidsplass, ved en utdanningsinstitusjon, i forbindelse med leie av bolig, i utelivet med videre.
Det er vel dokumentert at bruk av algoritmer og kunstig intelligens (KI) kan føre til krenkelser av enkeltindividers grunnleggende rettigheter, herunder retten til ikke å bli diskriminert. Når offentlige og private virksomheter tar i bruk ny teknologi, og når spørsmål om diskriminering oppstår som følge av algoritmers bidrag til handlinger og beslutninger som retter seg mot enkeltindivider, forandres det tradisjonelle bildet av hvordan diskriminering finner sted. Dette gjør at likestillings- og diskrimineringslovens regler og kategorier blir utfordret.
For å sikre et robust vern mot diskriminering i møte med ny teknologi, er det viktig at lovverket utvikles slik at det kan fange opp nye problemstillinger. Utredningen «Algoritmer, kunstig intelligens og diskriminering. En analyse av likestillings- og diskrimineringslovens muligheter og begrensninger» retter oppmerksomhet mot møtepunktet mellom algoritmiske systemer og dagens likestillings- og diskrimineringslov. Utgangspunktet er at dagens lovverk kommer til anvendelse på algoritmisk diskriminering. Utredningen viser samtidig en rekke utfordringer ved regelverket.
Samlet sett synliggjør utredningen at det er behov for en gjennomgang av likestillings- og diskrimineringsloven med tanke på å innføre særregulering som kan sikre at algoritmisk diskriminering fanges opp på en bedre og tydeligere måte enn i dag.
Jeg håper at utredningen kan fungere som et startsted for diskusjon om hvordan dette kan gjøres.
Norge er et land som satser på ny teknologi. For eksempel har digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung uttrykt et mål om at 80 prosent av offentlig sektor innen 2025 skal ta i bruk KI. En fremoverlent holdning til ny teknologi gir etter mitt syn et særlig ansvar for også å ligge i front når det gjelder utvikling av regler som skal sikre individers stilling i møte med den nye teknologien.
--
Vibeke Blaker Strand er professor ved Institutt for offentlig rett, og har blant annet gitt ut boken “Likestillings- og diskrimineringsrett” (2022).
Utredningen ble bestilt av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Den kan leses i sin helhet her.
.jpg?alt=listing)
