Hei! Mitt navn er Julie, jeg er vitenskapelig assistent på Institutt for offentlig rett og delvis tilknyttet prosjektet Digital velferdsstat. Jeg arbeider med en engelskspråklig LL.M.-avhandling i IKT-rett på 60 studiepoeng frem til sommeren 2023. I dette blogginnlegget gjennomgår jeg noe av bakgrunnen for prosjektets tema, i tillegg til å nevne noen av de mest sentrale spørsmålene jeg tar stilling til i avhandlingen.
Uttrykket «retten til å bli glemt» blir ofte assosiert med en avgjørelse fra EU-domstolen, avsagt i 2014, Google Spain. En rekke ulike rettsspørsmål om tolkningen av EUs personverndirektiv ble behandlet i dommen, deriblant om en søkemotoroperatør kunne pålegges å av-indeksere søkeresultater der søket er gjennomført basert på et individs navn. Uttrykket har imidlertid blitt kritisert for å være flertydig, fordi det tidvis blir brukt om beslektede rettsvirkninger til av-indeksering av søkeresultater, som sletting eller anonymisering av personopplysninger.
EU-domstolens avgjørelse har gitt opphav til svært mange rettsvitenskapelige bidrag og har vært utsatt for utstrakt kritikk. I etterkant av Google Spain har EU-domstolen videreutviklet «retten til å bli glemt» i flere nyere avgjørelser, og da gjennom tolkningen av artikkel 17 i EUs personvernforordning. Avgjørelsene dreier seg likevel ikke om aktører som tilhører pressen, blant annet fordi EU har overlatt til medlemslandene (og EFTA-landene) å forene ytrings- og informasjonsfriheten med personopplysningsvernet – nedfelt i personvernforordningen artikkel 85, og Norge har gjennomført dette i den norske personopplysningsloven § 3.
Saker om anonymisering av personopplysninger og av-indeksering av søkeresultater har også vært oppe for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Felles for EMD-avgjørelsene er at kravene om anonymisering og av-indeksering har blitt fremmet direkte overfor pressen. I tillegg har sakene, i grove trekk, dreid seg om presseartikler som er publisert på nett, ofte betegnet som «digitale pressearkiver» av domstolen. EMD har både hatt saker som gjelder nasjonale myndigheters inngrep i EMK artikkel 10 og manglende beskyttelse av EMK artikkel 8. I to avgjørelser fra 2021 – Hurbain mot Belgia og Biancardi mot Italia – konkluderte domstolen med at henholdsvis anonymisering av personopplysninger og av-indeksering av et søkeresultat ikke var konvensjonsstridig. Hurbain ble imidlertid avsagt under dissens, og EMDs storkammer behandlet saken tidligere i år.
Det springende punktet i disse avgjørelsene er hvordan rettighetsavveiningen mellom EMK artikkel 8 og 10 gjennomføres, både hvilke rettslige utgangspunkter som skal legges til grunn for avveiningen og den konkrete vurderingen av disse utgangspunktene. Et sentralt tema for avhandlingen er derfor hvordan disse nyere rettsavgjørelsene passer inn i EMDs generelle tilnærming til rettighetsavveiningen mellom artikkel 8 og 10. Jeg ser i den forbindelse blant annet på hvordan teknologiske utviklingstrekk og EU-rettslige kilder har påvirket EMDs rettslige argumentasjonsmønster.
Jeg ser frem til å jobbe videre med prosjektet. Hvis du har spørsmål eller innspill, ta gjerne kontakt på juliesla@uio.no!
.jpg?alt=listing)
