Veiledninger og retningslinjer for bruk av generativ kunstig intelligens i offentlig sektor

Det foreligger foreløpig ikke et regelsett i norsk rett laget spesifikt for å regulere bruk og utvikling av kunstig intelligens (KI). Det er blant annet en KI-forordning på vei, som dere kan lese mer om her, men det vil ta tid før denne trer i kraft i Norge. I påvente av nærmere regulering har det blitt laget flere veiledninger og retningslinjer for blant annet offentlig ansattes bruk av KI. Jeg har i dette blogginnlegget forsøkt å samle noen av veiledningene/retningslinjene og skrevet litt om innholdet i disse.

KI-generert bilde som viser en maskin og dokumenter.

Bilde generert av KI-tjenesten wombo.art. Generert med stikkordene «guidelines» og «machine»

Liste over veiledninger/retningslinjer:

Regjeringen - Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Helse Nord - Strategi for kunstig intelligens i Helse Nord for 2022-2025

Skatteetaten - Policy for utvikling og bruk av KI i Skatteetaten

Digitaliseringsdirektoratet - Veiledning for ansvarlig bruk og utvikling av kunstig intelligens

Oslo kommune - Veileder for kunstig intelligens i Oslo kommune

Asker kommune - Veileder for bruk av kunstig intelligens (KI) i Asker kommune

Osloskolen - Kunstig intelligens (KI) i Osloskolen

Nav - Veileder for generativ kunstig intelligens

 

I Nasjonal strategi for KI er det skrevet syv etiske prinsipper som skal ivaretas ved bruk og utvikling av KI. Disse er at “KI-baserte løsninger skal respektere menneskets selvbestemmelse og kontroll”, “KI-baserte systemer skal være sikre og teknisk robuste”, “KI skal ta hensyn til personvernet”, “KI-baserte systemer må være gjennomsiktige”, “KI-systemer skal legge til rette for inkludering, mangfold og likebehandling”, “KI skal være nyttig for samfunn og miljø” og “Ansvarlighet”. Prinsippene i Helse Nord sin strategi bygger på disse og er i stor grad de samme, men beskrivelsene er litt mer spesifisert for deres område.

 

Skatteetaten sin policy bygger på fem prinsipper, som også i stor grad overlapper med de ovenfor. Disse er: «ansvarlighet», «åpenhet», «rettferdighet», «teknisk robusthet, sikkerhet og beredskap», og «datastyring og personvern». Policyen gir også beskrivelser av hvordan disse prinsippene sikres på forskjellige måter. De skriver imidlertid at det skal utarbeides ytterligere styringsdokumenter som skal utdype hvordan prinsippene tolkes og implementeres i blant annet prosesser for bruk av KI.

 

Digitaliseringsdirektoratets veiledning er rettet til alle deler av det offentlige, og inneholder en del generelle retningslinjer. Den inneholder blant annet retningslinjer om at det må foretas en risikovurdering før generativ KI tas i bruk, at brukerne bør ha riktig opplæring og at man bør være særlig varsom ved bruk av generativ KI i samhandling med innbyggerne.

 

Det foreligger også en del mer konkrete retningslinjer som går igjen i flere av veiledningene. Blant annet gjelder dette at det ikke bør oppgis sensitiv informasjon, personopplysninger, eller brukerinformasjon ved bruk av generativ KI. Videre inneholder flere retningslinjer om at man skal være kritisk til det som produseres og at man må kvalitetssikre innholdet. I tillegg påpekes det i flere at det er viktig å huske at man er ansvarlig for teksten som produseres og at man skal være åpen om bruken av KI.

 

I påvente av bindende regulering, kan altså interne retningslinjer spille en viktig rolle når KI tas i bruk i det offentlige. Slike retningslinjer vokser nå frem flere steder, og fortjener offentlig oppmerksomhet og diskusjon.

 

Av Anna Dybvig Joner
Publisert 24. mai 2024 10:03 - Sist endret 24. mai 2024 10:05
About-image

Denne bloggen

Velferdsstaten er i stadig endring, og digitalisering skaper både nye svar og nye spørsmål. Denne bloggen tar opp temaer og presenterer nyheter fra prosjektet Digital velferdsstat ved juridisk fakultet. Prosjektet samarbeider tett med Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Bildene på bloggen er generert av kunstig intelligens gjennom nettsiden wombo.art