Det forfatnings- og folkerettshistoriske prosjekt, 1814-2014 (avsluttet)

Dette forskningsprosjektet har to hovedformål.

Det ene er å levere ny forskning om 1814-grunnlovenes (17/5 og 4/11) nasjonale og internasjonale karakter og bakgrunn, både forfatningsteoretisk og historisk-kontekstuelt. Som del av dette vil forskergruppen legge stor vekt på å initiere forskning om de folkerettslige aspekter ved dannelsen av den norske stat i 1814.

Det andre er å gi forskningsbidrag til den videre norske forfatningshistorien, med særlig vekt på komparative og internasjonale aspekter.

I de siste tiårene har det foregått en omfattende internasjonal forskning om forfatninger og folkerettshistorie. Dels skyldes dette at det har vært mange 200-års jubileer for den første fase av de eldste vestlige forfatningene eller at slike jubileer snart er forestående (1787-1815). Dels skyldes dette også de mange nye forfatninger som er kommet til etter 1989. En ytterligere grunn er debatten om utkastet til EU’s traktatforfatning. Samlet har dette vært med å utløse historiske refleksjoner om forfatningers historiske og rettslige karakter. Forskergruppen har som formål å gi forfatnings- og folkerettshistoriske forskningsbidrag også i et slikt aktuelt perspektiv.

Forskningsprosjektet inngår i et bredere program som forskere ved de tre norske juridiske fakultetene har gått sammen om. Formålet er en effektiv men fleksibel organisering av den omfattende forfatnings- og folkerettshistoriske forskning som vil pågå frem til 1814-2014-jubileet.

 

Aktuelle hovedprosjekter:

Nye perspektiver på grunnlovshistorien

Kontaktperson: Dag Michalsen.

Historisk kommentarutgave til Grunnloven

Kontaktpersonenr: Dag Michalsen og Ola Mestad.

Omformingen av folkeretten og norsk suverenitet i 1814

Kontaktpersoner: Ola Mestad og Dag Michalsen.

Aktuelle prosjekter i samarbeidende miljøer:

Maktfordeling i 1814

Doktorgradsprosjekt ved stipendiat Eirik Holmøyvik, UiB. Emnet for prosjektet er den rettslege organiseringa av og kompetansefordelinga mellom dei øvste statsorgana i Eidsvollgrunnlova av 1814 og i grunnlovsutkasta før denne. Desse forfatningstekstane vil bli analyserte og studerte i lys av samtidig konstitusjonell teori og andre forfatningar før 1814.

Kant og kantianismen før og etter 1814

I rettsvitenskapelig sammenheng er det gjerne forfattere som Montesquieu, Locke og Rousseau som trekkes frem som sentrale teoretiske premissleverandører til den norske konstitusjon av 1814. Kant og kantianismens innflytelse på politisk og statsrettslig tenkning i tiden før og etter 1814 – i og utenfor Skandinavia – var imidlertid betydelig. Geir Heivoll ved Politihøgskolen arbeider for tiden med Kant og kantianismen i tiden før og etter 1814.

Demokratisk teori og historisk praksis

Demokratisk teori og historisk praksis er et flerfaglig prosjekt ved  Institutt for arkeologi, konservering og historie. Fra forskergruppen er Christoffer Eriksen og Dag Michalsen er bidragsytere.

The Rise of Constitutionalism

"The Rise of Constitutionalism" er et internasjonalt prosjekt ledet fra Tyskland - Dag Michalsen er norsk bidragsyter.

Publisert 4. des. 2013 13:40 - Sist endret 2. feb. 2021 11:36