Om prosjektet
Selv om Grunnloven primært er del av den konstitusjonelle bølgen etter den amerikanske og franske revolusjonen har den også røtter tilbake til 1200-tallet da fremveksten av de nye statsmaktenes administrasjonsregime også var uttrykk for bestemte tematiserte grenser for maktutøving. Disse grensene gikk ved naturretten, som var den evige rett, og ved fundamentale lover, som inngikk i en hver statsdannelses bærende normative struktur. Ennå på 1700-tallet ble disse grensene diskutert bl.a. av Charles Montesquieu i L'esprit des lois fra 1748. Òg i Norge finnes det en rekke spor av denne statsrettstradisjonen og -diskursen i Landsloven av 1274 og Hirdskrà fra 1277, og ellers i senmiddelalderens håndfestinger og unionsavtaler, og i juridisk litteratur fra 1600-tallet av (Sunde 2008). Det er skrevet svært lite om Grunnloven og norsk statsrett i lys av denne første europeiske konstitusjonalisme, dels fordi det bryter med forestillingen om Grunnloven som en moderne forfatning, dels fordi det har vært ulike fagdisipliner som har arbeidet med temaene.
Mål
Dette prosjektet tar sikte på å bidra til en mer sammensatt historisering av Grunnloven ved å bringe inn en omfattende europeisk forskning om denne europeiske konstitusjonalisme.
Resultater
Prosjektet er organisert som forskning og seminarer. Prosjektet skal resultere i en antologi som utgis på PAX Forlag i 2014.
Bakgrunn
Prosjektet er en del av Nye perspektiver på Grunnloven (NFR/ 1814-prosjekt). Prosjektet bygger på etablert tverrfaglig forskning og tar sikte på ulike former for formidling.
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom følgende universiteter: Fordham University (USA), Universitetene i Cantania (Italia), Valencia (Spania), Aberdeen (Skottland), Gent (Belgia), Bergen og Oslo (Norge).