Om prosjektet
Som andre lover er grunnlover uttrykk for visse oppfatninger om fortiden og normative syn på det fremtidige. Grunnlover representerer fortiden fordi de blir til på grunnlag av historiske erfaringer og samtidig er de skapt av forventninger om fremtiden gjennom normeringer. Den moderne forfatningen har siden 1776 blitt definert som rammer for utøving av politikk og slik sett vil grunnloven binde fremtiden til grunnlovsgivernes verdier og ideer. Både ut i fra dette formålet og strengere endringsprosedyrer får grunnlover ofte en mer fundamental og bestandig funksjon enn andre lover. I dette ligger det spenninger mellom to grunnleggende forhold: 1) at en grunnlovstekst ofte kan tolkes på flere måter, og 2) at verdier og ideer endrer seg over tid.
Når grunnlover kommer i utakt med samfunnets hegemoniske oppfatninger, oppstår konflikter som historisk kan løses på flere måter: Én er å vedta en ny grunnlov som samsvarer bedre med gjeldende rettsoppfatninger. En annen er å tolke grunnloven slik den av et flertall menes å burde være. En tredje løsning er å akseptere fremveksten av supplerende eller grunnlovsendrende sedvaner som gjelder parallelt med grunnlovsteksten. Spenningen mellom grunnlovstekst, tolkning og praksis, og mellom grunnloven slik den er og slik den bør være, er både et sentralt historisk og aktuelt tema i norsk så vel som andre lands statsrett (se bl.a. fra dansk forfatningsteori, Christensen 1990). I Norge er dette også et dagsaktuelt tema i forbindelse med debatten om menneskerettighetenes stilling i Grunnloven (se Holmøyvik/Aall 2010). På grunnlag av disse premissene vil dette underprosjektet drøfte eller berøre følgende temaer: Hvordan har grunnlovstolkningen fungert som middel for å oppnå tilpassing, endring og utvikling av den konstitusjonelle retten? Hvordan har man drøftet konstitusjonell reform, enten gjennom formell grunnlovsendring eller faktisk realitetsendring? Hvilke statsrettskilder har hatt særlig betydning ved å påvirke innholdet i og rollen til grunnlovsteksten? Hvordan forholder denne Grunnlovens rettskildestruktur seg til Grunnlovens rettslige og politiske rolle i et moderne demokrati og rettsstat?
Resultater
Prosjektet er organisert som forskning og seminarer. Prosjektet har resultert i en antologi utgitt på PAX Forlag i 2013.
Bakgrunn
Prosjektet er en del av Nye perspektiver på Grunnloven (NFR/ 1814-prosjekt). Prosjektet bygger på etablert tverrfaglig forskning og tar sikte på ulike former for formidling.
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom de juridiske fakulteter ved Universitetene i København, Lund, Oslo og Bergen.