Innføringen av nye regler om tilbakekreving av feilutbetalte trygdeytelser har fått lite oppmerksomhet, selv om reglene berører svært mange. Avhandlingen gir et helhetsbilde av NAVs tilbakekrevingsadgang samt muligheten for å ilegge renter på feilutbetalt beløp. Samtidig pekes det på forskjeller mellom NAVs adgang til tilbakekreving og de alminnelige reglene om condictio indebiti.
Ftrl. § 22-17a – hjemmel for ileggelse av rentetillegg – blir grundig gjennomgått. Forfatteren peker på flere problemstillinger som ikke har blitt tatt opp i lovgivningsprosessen, blant annet om rentetillegget er straff i EMKs forstand. Virkningen av dette vil i så fall være at personer som er ilagt rentetillegg ikke kan straffeforfølges for de samme handlingene som de er ilagt rentetillegg for.
English summary
The introduction of new rules for demanding the repayment of incorrectly disbursed social welfare benefits has received little attention, even though the rules affect very many. The dissertation provides a comprehensive picture of NAV’s (the Norwegian Labour and Welfare Administration) options with regard to the recovery of funds, as well as the right to impose interest repayment charges for erroneously paid benefits. In addition, differences are highlighted between NAV’s procedures for recovering funds and the general rules of conditio indebiti.
The Norwegian National Insurance Act §22-17a – the legal basis for imposition of a flat interest surcharge – is thoroughly reviewed. The author identifies several issues not addressed in the legislative process. Among these is the possibility that the charging of interest might be considered a punishment according to ECHR. In such an event the individuals charged with interest repayments cannot also be prosecuted for the same actions they were charged interest for.