Heftet inneholder forfatterens masteravhandling, som ble innlevert ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo høstsemesteret 2008. Det er foretatt visse endringer i teksten, blant annet som følge av enkelte lovendringer.
Avhandlingen gir en generell fremstilling av Norges folkerettslige rettigheter og plikter med hensyn til utenlandsk havforskningsaktivitet i norske maritime jurisdiksjonsområder. Dette omfatter både de alminnelige kyststatssonene (territorialfarvann, økonomisk sone mv.) og de sjø-områdene der jurisdiksjonsspørsmålene er mer spesielle (herunder Fiske-vernsonen ved Svalbard og Fiskerisonen ved Jan Mayen). I tillegg til at det gis en analyse av de relevante folkerettslige regler, behandles også norsk rett og forvaltningspraksis på området.
For å gi et innrykk av hvilke interesser som står mot hverandre og hva slags virksomhet avhandlingen omhandler, blir det i avhandlingens innledende del gitt en presentasjon av havforskningens faktiske side. I denne forbindelse redegjøres det blant annet for hvilke vitenskapelige grener som faller innenfor begrepet havforskning, og hvilke metoder som benyttes i dagens havforskning.
I avhandlingens hoveddel gis det en analyse av FNs havrettskonvensjon av 1982 del XIII, som oppstiller de alminnelige reglene for havforskning i indre farvann, territorialfarvannet, økonomisk sone og på kontinental-sokkelen. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er blant annet å fastlegge skillet mellom virksomhet som faller inn under reglene om havforskning, og aktiviteter som reguleres av konvensjonens øvrige regimer, herunder reglene for utforskning og utnyttelse av marine ressurser.
Det blir videre gjort rede for de særlige regler som gjelder for sjøområdene utenfor Svalbard, Jan Mayen og bilandene, samt de omstridte områdene i Barentshavet. Dette er områder hvor de alminnelige regler i Havretts-konvensjonen ikke gir et dekkende bilde av de havrettslige forhold.
Avslutningsvis gis det en kritisk vurdering av norske regelverket, samt av norske myndigheters praksis på området.