Akvakulturnæringen har gjennomgått en enorm utvikling siden den startet opp på 1950-tallet, og er i dag Norges nest største eksportindustri etter olje og gass. Næringen er svært viktig for mange kystsamfunn, men fører imidlertid med seg store miljøutfordringer. Rømming av oppdrettsfisk er ansett som et problem fordi det medfører genetisk interaksjon med villfisk. Akvakulturanlegg medfører også forurensning og utslipp av fór, ekskrementer, næringssalter og kjemikalier. Spredning av sykdommer og parasitter til villfisk er også et stort problem, samt næringens arealstruktur og bruk av fórressurser.
I denne avhandlingen undersøkes hvordan disse miljøhensynene blir ivaretatt når forvaltningen gir lokalitetsklarering for akvakulturanlegg. Lokalitets-klarering innebærer en godkjenning av at anlegget plasseres et bestemt sted, og kreves i tillegg til akvakulturtillatelse. For det første undersøkes hvilke miljøhensyn som omfattes av vilkårene for lokalitetsklarering i akvakulturloven § 6. Saksbehandlingssystemet for akvakulturtillatelser er komplekst, og ansvaret for å ivareta miljøhensyn er fordelt på mange ulike sektormyndigheter. Derfor undersøkes også hvilke forvaltningsorganer som ivaretar de ulike miljøhensyn. For det andre undersøkes hvordan grensen for hva som er “miljømessig forsvarlig” skal fastlegges etter akvakulturloven § 6 bokstav a, herunder hvilke hensyn som totalt sett inngår i “miljømessig forsvarlig”-vurderingen, hva som kan sies om vektleggingen av de ulike hensyn, og hvilke andre rettslige grunnlag som supplerer vurderingen.
English summary
The Norwegianaquaculture industry has undergone tremendous developments since its beginnings in the 1950s. Today it is the second largest export industry in Norway, after oil and gas. The industry is very important to many coastal communities, but involves, however, major environmental challenges. The main problems are the escaping of farmed fish with subsequent genetic interactions with wild fish, pollution through spillage of nutrients, feces and chemicals, the spreading of diseases and parasites to wild fish, as well asthe industry's spatial structure and its use of feeding resources.
This thesis examines how these environmental issues are considered when the government clears the establishment ofsites for aquaculture facilities. Site clearance means an approval of the facility being located in a particular place, and is required in addition to a permit. Firstly, the thesis examines which environmental considerationsare covered by the terms of site clearance in the Norwegian Aquaculture Act article 6. The system for givingaquaculture permits is complex, and the responsibility to protect the environment restswith several different sector authorities. Therefore, the thesis also examineswhich administrative bodies consider the various environmental concerns. Secondly, the thesis examines the limits of the term "environmentally sound" in the Aquaculture Act article 6, litra a. This includes which considerations are included in the assessment under article 6 litra a as a whole, as well asan examination of the weight of the various considerations, and whether other legislation may supplement this assessment.