Terrorisme representerer i vår tid en særlig alvorlig samfunnstrussel. Statens plikt til å beskytte egne innbyggere mot terrorisme fremstår følgelig som prekær. Med bakgrunn i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 og retten til liv har Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fastslått at offentlige myndigheter har visse positive forpliktelser når det gjelder å verne individets rett til liv mot private aktører. Dette foranlediger spørsmålet om det i EMK artikkel 2 kan forankres en rett til å bli beskyttet mot terrorisme. Artikkelen foretar en nærmere vurdering av vilkårene for at privat terrorisme skal utløse handlingsplikter for offentlige myndigheter etter EMK artikkel 2, og hvilke tiltak som i så tilfelle må iverksettes. Basert på de funn som blir gjort, tas det stilling til om bestemmelsen danner grunnlag for en implisert rett til sikkerhet mot ikke-statlig terrorisme.
Artikkelens tema er en del av den overordnede problematikken knyttet til anvendelsen av EMK i mellomprivate konstellasjoner – gjerne formulert som spørsmålet om konvensjonens tredjepartsvirkning. Fremstillingen belyser dermed sentrale prinsipper og vurderingstemaer for å ta stilling til denne type rettsspørsmål.
English summary
Terrorism constitutes a profound threat to society at large and the individual in particular. There is, however, no provision in the European Convention of Human Rights (ECHR) that deals with the security of individuals from terrorist acts. Still, as part of the horizontal effect of the Convention, the right to life under Article 2 imposes on the State positive obligations to protect individuals from private parties. This article considers the extent to which Article 2 can oblige the State to protect individuals from private terrorism. The overall purpose is to examine whether an implied right to be protected against terrorism is inherent in ECHR Article 2. The article also identifies key general principles for the determination of the Convention’s applicability between private parties.