Avvikende tariffavtaler

Om eventuelle rettslige begrensninger i arbeidsgivers adgang til å inngå konkurrerende og avvikende tariffavtaler, særlig om det ulovfestede ufravikelighetsprinsippet

Organisasjonsbildet i norsk arbeidsliv er sammensatt i den forstand at flere fagforeninger ikke sjeldent konkurrerer om de samme arbeidstakerne. Dette medfører at arbeidstakere på samme arbeidsplassen kan ha flere fag-foreninger å velge mellom. Det rettslige spørsmål som drøftes i denne avhandlingen er hvorvidt en tariffbundet arbeidsgiver står fritt til å inngå konkurrerende tariffavtaler med avvikende lønns- og arbeidsvilkår, eller om hans avtalefrihet i så måte er begrenset. Dersom arbeidsgiver står fritt til å inngå avvikende og konkurrerende tariffavtaler, vil man kunne få en situasjon hvor arbeidstakere som utfører samme arbeide ved samme virksomhet, lønnes ulikt avhengig av hvilken fagforening vedkommende er medlem av.

Arbeidsgivers adgang til å inngå avvikende og konkurrerende tariffavtaler er ikke lovregulert. I juridisk teori har man imidlertid utviklet det såkalte «ulovfestede ufravikelighetsprinsipp», som angivelig skal begrense arbeidsgivers avtalefrihet i så måte. Ufravikelighetsprinsippet bygger på forutsetningsbetraktninger og har fått en ikke ubetydelig tilslutning, både i det juridiske miljø og blant partene i arbeidslivet. Ut fra analyser av rettspraksis og reelle hensyn argumenterer denne avhandlingen for at det er tvilsomt om det er tilstrekkelig grunnlag for et slikt ufravikelighetsprinsipp. Avhandlingen drøfter også om en begrensning i adgangen til å inngå avvikende og konkurrerende tariffavtaler kan utledes av andre rettsregler, bl.a. den alminnelige lojalitetsplikt, avtaleloven § 36, eller – i offentlig sektor – det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsipp.