Hvert år deler UiO ut Bærekraftprisen til tre masteroppgaver som bidrar til økt kunnskap om og innsikt i bærekraftig utvikling. Annija Punka vant årets pris med en masteroppgave som tar for seg det pågående arbeidet med å få på plass en internasjonal plastavtale.
- Det er en ære å bli anerkjent for det arbeidet man har gjort. Oppgaven kan potensielt nå ut til enda flere personer og aktører som har med plastavtalen å gjøre, sier Punka om det å vinne prisen.
Mens hun skrev oppgaven arbeidet hun som vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett, der hun hadde kontorplass ved forskningssenteret PluriCourts.
Verden produserer stadig mer plastavfall uten at det per nå finnes internasjonale reguleringer for hvordan dette skal håndteres. Konsekvensene av dette er potensielt store.
- Det er mye vi ikke vet sikkert, men det vi vet er at plast påvirker både naturen og naturmangfoldet. Det påvirker potensielt også vår egen helse, da vi har funnet plast i eksempelvis morsmelk, morkaken, og til og med i blodstrømmen, forklarer Punka.
Plastforsøpling har også negativ effekt på økonomien, da det eksempelvis påvirker fiskenæring, turisme og infrastruktur som rørsystemer.
Regionale klubber for å løse globalt problem
Selv om plastforsøpling er et globalt problem, så er det også i stor grad knyttet til regionale og lokale forhold. I motsetning til klimagasser som slippes ut og opp i atmosfæren i en stor pott, så er det nemlig avgjørende nøyaktig hvor plastavfallet slippes ut.
- Når noen kaster en plastflaske, så spiller det en rolle hvilken elv den ender opp i. Flaska kan først påvirke utslippslandet, men så kan den reise videre og påvirke landene i det samme området også, forklarer Punka.
Hun foreslår derfor at det opprettes regionale «klubber» slik at stater som ligger geografisk nære hverandre kan jobbe tettere sammen. Erfaringsmessig har naboland ofte lignende typen utfordringer, samtidig som det også kan føles lettere å adlyde reguleringer som en selv har vært med å utforme og som tar hensyn til en ens egen situasjon og forutsetninger.
- Det gir derfor veldig mening at man tar tak i dette mer regionalt, men da selvsagt under en paraply av en global avtale, presiserer Punka.
I masteroppgaven trekker hun også frem viktigheten av at plastavtalen har gode finansielle verktøy, samt elementer som sørger for at avtalen klarer å følge med utviklingen innen forskning og teknologi.
- Velg noe du selv synes er interessant
Til fremtidige masterstudenter har Punka en klar oppfordring:
- Mitt største tips er å velge noe som du selv synes er interessant, særlig dersom du skal skrive en lengre oppgave som går over lang tid. Det kan fort bli noen lange måneder. Det som dro meg gjennom det var at dette er noe jeg genuint synes er interessant og har et personlig engasjement for.
For Punkas del var det en utfordring at temaet hun hadde valgt var veldig aktuelt med store usikkerhetsmomenter, noe som også gjorde at ting forandret seg i løpet av oppgaveskrivingen. Det var også lite eksisterende juridisk litteratur på feltet. Selv om hun kunne valgt et lettere tema, så angrer hun ikke.
- Det er verdt det å velge noe som fremstår litt mer komplisert, hvis man synes temaet er spennende.
Etter endt studier har Punka begynt i ny jobb som advokatfullmektig i advokatselskapet Selmer. Her jobber hun i energiavdelingen, samtidig som hun også er tilknyttet selskapets bærekraftsteam.
Arbeidet med den internasjonale plastavtalen har hun likevel ikke lagt helt fra seg.
- Jeg holder meg fortsatt veldig oppdatert på plastavtalen og jeg holder øyene åpne for muligheter til å kunne involvere meg i prosessen videre på en eller annen måte. Nå føler jeg at dette er blitt min hjertesak, avslutter hun.