Oppdragene i Lovlab (JUS 5502 Lovgivningslære) høsten 2024

Vesentlige, aktuelle og eksperimentelle

I Lovlab søker vi prosjekter som er vesentlige, aktuelle og eksperimentelle. I det ligger at prosjektene må (1) kunne ha vesentlig betydning i samfunnet og omhandle spørsmål som ikke allerede får nok oppmerksomhet av lovgiver eller i rettsvitenskapen, (2) være aktuelle, f.eks. fordi lovgiver er stilt overfor nye problemstillinger eller fordi det pågår parallelle lovgivningsprosesser, (3) kreve nytenkning og høyttenkning, Lovlab er et sted for eksperimentell tekning.

Lovlab har så langt satset på tre hovedtemaer: den digitale rettsstat, borgernes rettssikkerhet og rettshjelpsbehov, og beskyttelse av klima og miljø. Det er på ingen måte forventet at studentene som søker seg til disse prosjektene kan mye om temaene på forhånd – det viktigste er at dere er interessert i problemstillingene og beredt til å bruke jussen på nye problemer.

I år har kan du bli med på ett av disse fem prosjektene:

Digital velferdsstat og digital rettsstat

Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) har gitt to oppdrag for høsten 2024:

(1) lovgivning om bruk av rettsteknologi for å styrke borgernes autonomi og rettssikkerhet (myndiggjørende rettsteknologi) i møte med offentlig forvaltning. Studentgruppa skal kartlegge teknologier som kan styrke den enkeltes evne til å orientere seg, forstå, realisere og innfri sine rettigheter og plikter (herunder digitale assistenter, fullmektiger, tolker og rådgivere). Studentgruppa skal vurdere hvilke rettslige og etiske problemstillinger slik teknologi gir opphav til, og fremme forslag om ny lovgivning.

(2) lovgivning for å fremme pålitelig og myndiggjørende velferdsteknologi i utdannings-, helse-, og omsorgssektoren (myndiggjørende velferdsteknologi). Studentgruppa skal kartlegge teknologier som kan styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for helsemessige utfordringer (herunder roboter). Studentgruppa skal vurdere hvilke rettslige og etiske problemstillinger slik teknologi gir opphav til, og fremme forslag om ny lovgivning.

Les mandatene for:

• JOU om lovgivning om utvikling og bruk av teknologi for å styrke borgernes autonomi og rettssikkerhet (myndiggjørende rettsteknologi) i møte med offentlig forvaltning.
• JOU om lovgivning for å fremme utvikling og bruk av pålitelig og myndiggjørende velferdsteknologi for å hjelpe borgerne i utdannings-, helse-, og omsorgssektoren.

Temaene er svært aktuelle og løfter sentrale problemstillinger som forvaltningen generelt og NAV spesielt står overfor i omvandlingen til en digital velferdsstat. 

Studentene i disse gruppene vil samarbeide med Nav Seksjon for informasjonsforvaltning og vil også møte andre teknologimiljøer i Nav. Våre kontaktpersoner i NAV er sjefsinformasjonsarkitekt Daniel Engehagen og systemjurist Torill Christine Edvardsen.

Lovlab-studenter har flere ganger tidligere skrevet teknologisk orienterte utredninger. I 2019 skrev lovlabstudenter JOU 2019: 2 Lex Digitalis – Hendelsesorientert tildeling av velferdsytelser. Erfaringen da var at studentene først var i villrede om hvordan de skulle gå frem, men etter å ha forstått litt av teknologien fikk de selvtillit nok til å sette jussen i kontekst, et arbeide som både fakultetet og Nav har hatt nytte av. I 2020 skrev studentene JOU 2020: 2 Automatisk kontroll i Arbeids- og velferdsetaten og JOU 2020: 5 Kunstig intelligens - Muligheter og risikoer i velferdsforvaltningen på oppdrag fra Nav. I 2022 skrev studentene JOU 2022: 3 Borgernes rettigheter ved utvikling og bruk av kunstig intelligente systemer i offentlig forvaltning. Studentene i Lovlab har også skrevet om digital forvaltning i JOU 2020: 4 Borgernes rettigheter i møte med det digitale samfunn og offentlig forvaltning, som ble skrevet på oppdrag fra Jussbuss og Jurk.

Rettssikkerhet og rettshjelp

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) ber jusstudentene skrive en JOU om styrking av innvandrerkvinners rettslige posisjon i det norske samfunnet. Innvandrerkvinner er en mangfoldig gruppe og mange er ressurssterke, men flere innvandrerkvinner kan havne i sårbare situasjoner som følge av situasjonsbestemte faktorer. JURKs erfaringer tilsier at det for flere innvandrerkvinner er stor avstand mellom å ha rett og å få rett. Disse kvinnene mangler kunnskap om egne rettigheter og risikerer dermed å gå glipp av viktige velferdsgoder. De kan også risikere å pådra seg alvorlige sanksjoner, for eksempel tilbakekall av oppholdstillatelse, fordi de ikke forstår reglene de må etterleve. Studentene skal som ledd i dette oppdraget sette fokus på en viktig minoritet, og foreta en helhetlig vurdering av regelverket for å vurdere hvordan innvandrerkvinners rettigheter er varetatt og om rettighetsvernet bør styrkes. 

Les mandatet for:

• JOU om lov for å styrke innvandrerkvinners rettslige posisjon i det norske samfunn.

Studentene i denne gruppa vil samarbeide med JURK, som i år feirer sitt 50-årsjubileum som rettshjelpstiltak. I løpet av disse 50 årene har JURK gitt rettshjelp til over femti tusen kvinner, blant dem mange innvandrerkvinner. Lovlab-studentene har tidligere skrevet JOU 2020:4 Borgernes rettigheter i møte med det digitale samfunn og offentlig forvaltning og JOU 2019: 5 Ny rettshjelpslov for JURK og Juss-Buss.   

Klima og miljø

Verdens naturfond (WWF) ber studentene utrede og foreslå lovendringer for å styrke barn og unges deltakelse i klima- og miljøbeslutningsprosesser. Klimakrisen vil ha store og potensielt dramatiske konsekvenser for kommende generasjoner. Hvordan skal staten kartlegge, vurdere og vektlegge hensynet til fremvoksende og fremtidige generasjoners levekår, og hvilken rett bør barn og unge ha til å bli involvert i disse prosessene. Dette er spørsmål WWF vil at Lovlab-studentene skal undersøke, og fremme forslag om regulering av.  

Les mandatet for:

• JOU om barn og unges deltakelse i klima- og miljøbeslutningsprosesser.

Utredningen vil gjennomføres i samarbeid med WWF, som er en av verdens største miljøorganisasjoner. Våre kontaktpersoner i WWF er politikkansvarlig Jon Bjartnes og leder for klima- og energiteamet Eivind Trædal. 

Utredningen vil også inngå i et samarbeid med Tromsø som Europeisk Ungdomshovedstad 2026.  

Lovlab-studenter har tidligere skrevet utredningene JOU 2022:1 Ny lov om konsekvensutredninger av miljø og klima, JOU 2020:1 Lov om produsentansvar for plast (plastloven), JOU 2020:3 Bærekraftig håndtering av plast og JOU 2019:3 Klimalov for kommuner for WWF.  

Nivel ber studentene skrive en JOU om digital regulering transport i smarte byer. Nivel har utviklet digitale verktøy for å regulere byer på smartere måter. Verktøyene brukes av f.eks. Bergen og Oslo for å regulere bruken av el-sparkesykler. Liknende typer teknologi kan tenkes brukt på andre transportmidler, for eksempel ved å koble sanntidsdata fra kjøretøyene og kart med regler om parkering, prising og utslipp av miljøfiendtlige gasser. Studentgruppen skal utrede hvordan teknologi og data knyttet til andre typer transportmidler kan kobles med regelverket for å oppnå trygg, effektiv og miljøvennlig transport i byer. Studentgruppen skal utforme en helhetlig lov om digital regulering av person- og varetransport i byer. 

Vår kontaktperson i Nivel er Harald Sævareid.

Les mandatet for:

• JOU 2024 Digital regulering av transport i smarte byer

Nivel Regulatorer en norsk oppstartsbedrift innen forvaltningsinformatikk/govtech, som tilbyr smarte digitale tjenester byer i Norge og utlandet. Vår kontaktperson i Nivel er CEO og Co-founder av Nivel, Harald Sævareid. Lovlab-studentene har tidligere skrevet JOU 2019:4 Om bruk og utleie av el-sparkesykler. 

Plan for arbeidet i Lovlab

Undervisningen i Lovlab er bygget opp annerledes enn det som er vanlig i valgemner. Undervisningen er samlet i bolker, og det vesentligste av arbeidet skjer i JOU-gruppene under veiledning fra faglærerne og eksterne samarbeidspartnere. Les mer om opplegget her.

Samarbeidspartnere

Lovlab har innledet samarbeid med flere eksterne partnere for å støtte opp om studentenes arbeid i Lovlab. Vi vil trekke veksler på samarbeidspartnerne i undervisningen og når vi utvikler veiledere til bruk i Lovlaben. Det er Norges institusjon for menneskerettigheter som skal hjelpe oss med menneskerettslige utredninger, Regelrådet som skal hjelpe oss med utredninger av konsekvenser og Språkrådet som skal hjelpe oss med å skrive et godt språk. 

Faglærere

Faglærere i Lovlab er Jon Christian Fløysvik Nordrum og Ingvild Bruce. 

Førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum har lang erfaring med praktisk lovgivningsarbeid fra Justisdepartementets lovavdeling og som leder og medlem av lovutvalg, senest som leder for Opplæringslovutvalget som avga NOU 2019: 23 Ny opplæringslov, som medlem av Riksrevisjonsutvalget og som leder for Motorferdsellovutvalget som avga NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov. Han har erfaring fra alle rettsområdene JOU-mandatene dekker, og vil i tillegg til å gi studentene i Lovlab nødvendig ferdigheter og kunnskap i lovgivningslære, også veilede om problemstillingene mandatene reiser. 

Førsteamanuensis Ingvild Bruce har erfaring fra lovgivningsarbeid som medlem av ID-skjermingsutvalget som avga NOU 2024:5 Maktens ansikt – skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen, og som sekretariatsleder for Metodekontrollutvalget som avga NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll og evaluering av EOS-utvalgets kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (Dokument 16 (2015–2016)). Bruce har også erfaring fra Sivilombudsmannen, Økokrim og Riksadvokaten, og som konstitutert lagdommer i perioden 2020–2022. 

Studentene vil også få undervisning i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere og vil møte andre faglærere fra fakultetet.

Hvordan søker jeg?

Har du lyst å gjøre godt og samfunnsnyttig arbeid, samtidig som du er med på en unik læringsopplevelse, vel da er JUS 5502 lovgivningslære faget for deg.

Du kan søke på valgemnet JUS 5502 Lovgivningslære i Lovlab gjennom dette nettskjemaet. Der blir du bedt om å skrive et motivasjonsbrev og å prioritere hvilke prosjekter du helst vil delta på. I motivasjonsbrevet kan du fortelle oss hvorfor du har lyst til å studere lovgivningslære, og hvorfor du har prioritert mellom prosjektene som du har gjort. Den absolutte siste fristen for å sende inn motivasjonsbrev er 25. august 2024. (Dersom du er student i Bergen eller Tromsø og ønsker å ta dette valgemnet, må dere søke opptak som student i Oslo innen 1. juli, les mer om den her.) Vi anbefaler likevel at du søker så snart du kan – i prioriteringen mellom studenter til ulike prosjekter vil vi også legge vekt på hvem som søkte først. I tillegg til å sende inn motivasjonsbrev må du melde deg på vanlig vis til valgemnet i Studentweb. 

Spørsmål?

Har du spørsmål? I så fall, ikke nøl, men ta kontakt med ansvarlig faglærer Jon Christian F. Nordrum.