Hvorfor studere JUS 5502 lovgivningslære?

Min første jobb

Min første jobb var som førstekonsulent i Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen har det overordnede ansvaret for lovgivningskvaliteten, og er regjeringen og departementenes eksperter i lovgivningsspørsmål. Jeg følte meg i liten grad som en ekspert, og jeg var overrasket over hvor få kilder man kunne konsultere når man ønsket svar på spørsmål om lovgivning. Det gjaldt selv enkle spørsmål.

Jeg er ikke mindre overrasket i dag.

Man kan grovt sagt si det slik at jusstudiet lærer studentene å være dommere: Å vurdere balansert ut fra rettskildene hva som er svaret på konkrete rettsspørsmål. På studiet lærer studentene verken å skrive lover, forskrifter, enkeltvedtak eller traktater og kontrakter for den del. Studentene lærer heller ikke å resonnere rundt hva som er en god lov, hva som er et godt rettssystem, hva som er et godt kunnskapsgrunnlag for en lov eller hvilke virkninger en lov har hatt. Alle disse spørsmålene er viktige når vi skal lage lover. Oppsummert kan vi tabloid si det slik:

Jusstudentene lære å lese, men ikke å skrive regler.

Min opplevelse er ikke unik, mange nyutdannede jurister som starter sitt arbeid i offentlig eller privat sektor vil oppleve det samme, de får oppgaver som forutsetter ferdigheter og kunnskap som de ikke har fått gjennom studiet.

Lovgivningslære

Flere av dere lurer nå kanskje på hva faget lovgivningslære er for noe?

Rent overordnet kan vi si at lovgivningslære handler både om prosessen: Hvordan lager vi lover, og innhold: Hvilket innhold bør loven ha. På emnesiden til JUS 5502 lovgivningslære er faget beskrevet slik:

«[Lovgivningslære] skal gi kunnskap om og forståelse for lovgivning generelt, uavhengig av innholdet av de enkelte regler i loven. Det ser på lovgivningen i et regelgiverperspektiv med vekt på forberedelse og vedtakelse av nye lover og forskrifter. Det omfatter spørsmål om årsaker til lovgivning og lovgivningens funksjoner, valget mellom lovgivning og andre virkemidler, utforming av lovregler og evaluering av lovgivning.

I dette inngår også valget mellom lov og forskrift, gjennomføring av internasjonale regler og forholdet mellom lovgivning og dommerskapt rett.  Mange av spørsmålene kan ses under synsvinkelen ‘krav til god lovkvalitet’.»

Får jeg bruk for lovgivningslære i arbeidslivet?

Min påstand er at det er ingen valgemner som er like relevant for arbeidslivet som lovgivningslære. Hvordan kan jeg si det?

For det første lærer studentene som sagt, knapt å lage lover, forskrifter eller andre rettskilder på resten av studiet. Studiet er lagt opp ut fra rettskilder som allerede finnes, hva enten det er tale om kontrakter, traktater eller lover.

For det andre er dette ferdigheter det er behov for i hele samfunnet. Dersom man arbeider i forvaltningen er det veldig tydelig at det er relevant: Jurister settes stadig vekk i gang med å skrive utkast til lover, forskrifter, instrukser og reglementer. Jurister har også som oppgave å gi innspill til andres utkast og å bistå i drøftelser og prosesser som leder frem til vedtakelsen av slike instrumenter. Men også i privat sektor er behovet for kunnskap om lovgivningslære stort.

Jeg har siden 2007 holdt videreutdanningskurs om hvordan lage lover og regler. Mange av kursene har jeg holdt i regi Juristenes utdanningssenter. På kursene har det deltatt over 1000 jurister. De kommer fra alle nivåer av offentlig forvaltning og fra alle sektorer. Det har også deltatt flere fra privat sektor, f.eks. advokater som rådgir i Norge og utland i regelgivningsprosesser, advokater fra forsikringsselskap som jobber med utforming av forsikringsvedtekter, advokater fra interesseorganisasjoner som deltar i regelgivningsprosessen osv. Tilbakemeldingen fra deltakerne på disse kursene er at lovgivningslære er svært nyttig kunnskap og at det er merkverdig at ikke jusstudiet i større grad har gitt dem kunnskapen. Den pedagogiske tilnærmingen til stoffet er også godt mottatt: De siste årene har deltakerne i snitt evaluert mitt pedagogiske opplegg og gjennomføring til mellom 5.7 til 5.9 av 6.

Møtet med alle disse juristene har gitt meg et godt grunnlag for å vite hvor skoen trykker, og hvilke utfordringer jurister møter i sin arbeidshverdag.

«Faget lovgivningslære gir verdifull innsikt for alle som skal arbeide med regelverksutforming. Faget kombinerer på en god måte overordnede prinsipper for offentlig virkemiddelbruk med praktisk lovgivningsteknikk. Veldig interessant også for erfarne byråkrater!»

Seniorrådgiver ved Statsministerens kontor Vegard Sørebø, student JUS 5502 høsten 2017

Er dette et tungt og teoretisk valgfag?

JUS 5502 Lovgivningslære er mer praktisk enn teoretisk. Det er klart vi må lære litt teori, men formålet med det – i dette faget – er først og fremst å bli bedre praktikere. Emnets ferdighetsmål er beskrivende: «Emnet skal gi evne til å utforme lovforslag og til å analysere sterke og svake sider ved et lovforslag».

Selv om ferdighetsmålet nevner lovforslag, er disse ferdighetene lett å overføre til arbeidet med forskrifter, instrukser, veiledninger og enkeltvedtak, men også privatrettslige instrumenter som vedtekter, statutter og kontrakter.

Det generelle kompetansemålet knytter også faget nært til det praktiske: «Emnet skal gjøre studentene kjent med juristroller knyttet til regelforberedelse og regelgivning og forståelse for hvordan retten kan skapes gjennom lovgivning.»

Både studenter som ønsker å få en teoretisk balast for å drøfte lovgivningsspørsmål, og studenter med interesse i å oppøve relevante ferdigheter for yrkeslivet, vil ha utbytte av å følge undervisningen.

«Lovgivningslære gav meg en bedre forståelse av hvordan og hvorfor lovgivning blir til, noe som hjelper meg veldig mye videre i jussen. Både lovgivningsprosessen, den politiske bakgrunnen til en lov og språklig utforming er viktig. Jeg føler meg bedre rustet til å jobbe videre med juss. Dette er et fag alle studenter bør ta. Undervisningen var dessuten veldig god og interaktiv, med gode muligheter for tilbakemelding på arbeidet.»

Jusstudent Sofie Bergh Øvrebø, student JUS 5502 høst 2017

Hvordan blir undervisningen lagt opp?

Faget er fra høsten 2019 organisert som en lovlab. Les mer om hva en lovlab er her. I lovlaben vil studentene skrive JOU (Jusstudentenes offentlige utredninger) på vegne av eksterne oppdragsgivere. (Lurer du på hvorfor vi har kalt det lovlab, les forklaringen her.)Høsten 2019 samarbeider vi med fire oppdragsgivere. Les mer om disse her. Det vil være flere samlinger i lovlaben løpet av høsten med forelesninger i lovgivningslære, diskusjon av de ulike prosjektene, gjesteforelesninger og skriveverksted. Skriveverkstedet vil bygge på metoden som brukes i skriveverkstedene som Direktoratet for forvaltning og ikt og Språkrådet har utviklet. Vi vil også legge det opp slik at studentene i størst mulig grad arbeider med JOUen i digitale samskrivningsløsninger. Høsten 2019 er første gang vi prøver ut lovlab, det er altså en pilot. Derfor tar vi inn få studenter og vi har godt med ressurser til å ta hånd om de som tas opp. Jeg tror det blir spennende å være med på oppstarten av dette. 

Del av en større satsing

Det er verd å merke seg at det nå satses innenfor feltet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bruker 30 millioner på å fremme klart språk i lover og regler. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom departementet og det juridiske fakulet i Oslo. Avtalen har som «formål å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultetet (JUS). En effekt av arbeidet skal bli at uteksaminerte studenter fra JUS har utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster.» Og særlig verd å merke seg: «Kompetanse om utforming av klart regelverk (lover og forskrifter) er særlig sentralt.» Avtalen er et klart uttrykk for hvor etterspurt kompetanse i lovutformingsspørsmål er.

Jeg er fra 1. juli 2018 tilsatt som prosjektleder for satsingen. Prosjektets oppstartsseminar fra desember 2016 ble filmet, beskrivelse av og lenke til mitt foredrag finner dere her.

Det vil altså skje mye spennende innen lovgivningslære og lovspråk. En god introduksjon til alt dette er å ta JUS 5502 dette semesteret.

Både som jurist og medlem av den lovgivande forsamlinga har eg hatt stort utbytte av dette valemnet. Kva som er god lovgivingsteknikk, fornuftig regelverksutforming og korleis lovreglane eigentleg verkar i samfunnet, burde vore obligatorisk på jusstudiet.

Stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, student JUS 5502 høst 2018

Søk deg til lovgivningslære og bli første kull ved lovabben!

Vi tar altså inn et begrenset antall studenter høsten 2019. Vi vil ta opp studentene på bakgrunn av blant annet et motivasjonsbrev. Du kan lese mer om det her.