And the winner is... offentlig utvalg!

Lovutredning på anbud

Bakgrunnen for at jeg akkurat nå, midt ferien for mange, lanserte avstemningen, er at det i disse dager på databasen for offentlige innkjøp (Doffin) er en historisk kunngjøring: Nærings- og fiskeridepartementet har lagt ut utarbeidelsen av ny foreningslov på anbud.  Utlysningen har fått en del oppmerksomhet. Blant annet har jeg har skrevet flere twittertråder (f.eks. her og her), en kommentar og blitt intervjuet i Rett24, et intervju som er gjengitt i flere andre medier. Næringsminister Iselin Nybø har besvart to spørsmål i Stortingets spørretime med utgangspunkt i saken, se her og her.

Jeg skal ikke dvele ved disse spørsmålene her. Formålet med denne bloggposten er å presentere resultatene fra avstemningen. Resultatene er interessante og kan borge for litt refleksjon.

Resultatene

Tvitrerne ble bedt om å vurdere følgende scenario:

"Et departement har besluttet at det vil utrede et forslag til en ny lov. Utredningen skal inneholde en grundig utredning av behovet for en ny lov, alternative utforminger og et lovforslag. Det er tale om en lov som retter seg mot mange organisasjoner og personer, det store flertallet er ikke jurister. Ranger følgende alternative utredere fra best (1) til verst."

Tvitteriatets stemmer fordelte seg slik:

Tvitrerne fant altså at offentlige utvalg sammensatt av politikere, interesseorganisasjoner og eksperter er den best egnede metoden å forberede lovforslag på, og at tankesmie er den verste metoden. Se mer om resultatene her.

Metodiske svakheter

Dette er selvsagt ingen vitenskapelig undersøkelse. Det er opplagte begrensninger. Scenarioet som skisseres er svært grovt og generelt. Det sies ikke stort om hva slags lov det er tale om, eller om det er gjennomført andre lovutredninger på samme eller tilstøtende områder, eller om saken f.eks. haster eller er særlig kontroversiell. Momenter som kan tenkes å ha betydning for rangeringen. Svaralternativene er også stutte – mange har nok tenkt «det kommer an på». Tvitrerne generelt, og de som deltok i undersøkelsen spesielt, er ikke representative for befolkningen. Det er heller ikke tale om en kåring blant eksperter, selv om noen kanskje er det. Det er klart at konteksten undersøkelsen ble lansert i, og mine humoristiske - og noe ladede - markedsføringsstunt. kan ha påvirket stemmegivningen.

Det var et lavt antall som deltok – 133. Det kan ikke utelukkes at det var noen som stemte flere ganger (det er mulig dersom man bruker flere enheter, hysj!). En styrke ved avstemningsmetoden (Condorcet) er at det er vanskelig stemme strategisk fordi avstemningen setter alle alternativer opp mot hverandre. Det er forklart nærmere her. Avstemningsmetoden gir også et bedre generelt uttrykk for alles preferanser. På høyre side i bildet over ser man stemmene alle får satt opp mot alle andre alternativer. Vi ser f.eks. at «Off. utvalg (politikere, interesseorganisasjoner og eksperter)» slår «Off. utvalg (interesseorganisasjoner og eksperter)» med 73 mot 50 stemmer, og at «Prosjekt mellom departementene» slår «Professor» med 95 mot 19 stemmer.

En stygg uteglemmelse 

Det gikk litt fort for seg da jeg laget undersøkelsen, jeg glemte en svært viktig utvalgsform, nemlig rene ekspertutvalg: «Offentlig utvalg (eksperter)». Jeg har selv ledet to rene ekspertutvalg, et om reaksjoner og sanksjoner i akvalturloven og ett om opplæringsloven. Det er riktignok slik at man anvender et vidt begrep om ekspert når man refererer til "ekspertutvalg", typisk personer som er oppnevnt i kraft av sin særlige fagkunnskap eller erfaring.

Hovedinntrykket

Tvitrerne er samstemte i at offentlige utvalg er den beste utredningsformen. Alle varianter av departementsutredning er nest mest populært. Aller minst likt er de tre eksterne utredningsformene, som grovt var angitt som «Professor», «Advokatkontor» og «Tankesmie». Det er klare forskjeller. Det er bare mellom «Professor» og «Midlertidig ansatt prosjektleder med dep-sekretariat» (47:68), «Advokatkontor» og «Tankesmie» (55:45) og de to øverste plassene, se nedenfor, at det er noenlunde jevnt.

To klart foretrukne alternativer

Avstemningen viser at det er to alternativer som tvitrerne anser for klart bedre enn alle andre alternativer, og det er «Off. utvalg (politikere, interesseorganisasjoner og eksperter)» og «Off. utvalg (interesseorganisasjoner og eksperter)». Det er et langt hopp ned til nr. 3 «Off. utvalg (politikere og eksperter)» (97:25, 115:5).

Det er ikke vanlig å nedsette offentlig utvalg med politikere, interesseorganisasjoner og eksperter i Norge. Det finnes likevel flere unntak. Et unntak er Barnehagelovutvalget, som jeg var medlem av. Utvalget var ledet av Sylvia Brustad (som ble erstattet av Kjell Erik Øie underveis). Selv om det ikke var uttalt, er det grunn til å tro at partitilhørighet og politiske erfaring var en faktor som ble vektlagt i valget av eksperter (Brustad/Øie, Normann, Maurseth, Braathen). Flere interesseorganisasjoner var representert (Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Private Barnehagers Landsforbund).

«Offentlig utvalg med politikere og eksperter» plasserte seg på tredjeplass, langt opp til andreplassen, men samtidig godt foran «Offentlige utvalg med interesseorganisasjoner og politikere». Disse formene for offentlig utvalg er uvanlig i en norsk sammenheng. Et eksempel på et utvalg med politikere og eksperter er Valglovutvalget.

Valglovutvalget er selvsagt et særlig tilfelle fordi valgloven styrer hvordan vi velger våre folkevalgte representanter – det er altså et lovarbeid som det er nærliggende at Stortinget og de politiske partiene er dypt involvert i. (Man kan vel også se det slik at politikerne i denne sammenhengen er representanter fra livsområdet det er tale om å regulere.)

Det er trolig ingen eksempler i norsk sammenheng på «Offentlige utvalg med interesseorganisasjoner og politikere» – jeg vet iallfall ikke om eksempler på lovutvalg uten eksperter. Jeg er overrasket over at denne formen for utredning ble plassert på fjerdeplass av tvitrerne.

Tre alternativer på bunn

Tre alternativer vurderes ganske klart som dårligst. Det er «Professor», «Advokatkontor» og «Tankesmie». Det er likevel stor forskjell mellom alternativene. «Professor» er suverent best ansett i bunnen, klart foran «Advokatkontor» (98:12) og «Tankesmie» (93:17).

Hva er gode metoder for lovutredning?

Saken om lov på anbud kan bidra til å skape oppmerksomhet om spørsmålet om hvordan vi bør utrede lovforslag. Dette er tema som har fått alt for liten oppmerksomhet i Norge. (Det gjelder også Sverige, som det påpekes i denne utredningen fra det svenske statkontoret.) Et hederlig unntak er forskningen i EPISTO og EUREX-prosjektene til blant andre Cathrine Holst. Et av funnenene i denne forskningen er at det ser ut til at eksperter i stadig i større utstrekning blir brukt i offentlig utvalg på bekostning av interesseorganisasjoner. Men denne forskningen handler om offentlige utvalg generelt. Jeg ønsker å borre dypere i spørsmålene om hvordan vi bør utrede lovforslag. Jeg skriver litt om det i Bedre regulering? Årsak-virkningsanalyser i norsk reguleringsprosess.

Hvordan vi lager god politikk og gode lover er tema for prosjektet, What is a Good Policy? Political Morality, Feasibility, and Democracy (GOODPOL), Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi (CAS) ledet av Cathrine Holst og Jakob Elster, der jeg deltar våren 2021.