Er klart lovspråk det samme som godt lovspråk?

Historisk avtale

Juridisk fakultet har inngått en historisk avtale med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å styrke arbeidet med klart språk innenfor juridisk utdanning og forskning. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fremhevet ved avtalesigneringen at: "Klare og forståelige lover, forskrifter og offentlige dokumenter er viktig for demokratiet og rettssikkerheten".

Avtalen er bakgrunnen for at Juridisk fakultet 5. desember 2016 avholdt et oppstartseminar der temaet blant annet var lovspråk. Hele seminaret ble strømmet og kan i helhet ses her.

Mitt foredrag

Jeg hadde privilegiet å foredra i sesjonen om lovspråk. Jeg stilte et overordnet spørsmål som ramme for foredraget: Er klart lovspråk det samme som godt lovspråk?

Mine tanker om lovgivningsutfordringene bygger dels på min erfaring som ansatt i Justisdepartementets lovavdeling, som lovutvalgsmedlem og lovutvalgsleder og ikke minst som ansvarlig fra oppstarten for todagers-kurset "Praktisk regelteknikk" i regi Juristenes utdanningssenter. I tillegg drar jeg veksler på det teoretiske grunnlaget for avhandlingen jeg skriver om årsak-virkningsanalyser i forarbeidet av lover og kjennskapen til det amerikanske rettssystem jeg fikk som student ved NYU School of Law.

At det er utfordringer ved lovspråk og forskriftspråk er hevet over tvil. Men hva disse utfordringene består i er det ikke lett å gi orakelsvar på. Emnet er så stort og omfattende at jeg fant det nødvendig å avgrense med øks. I foredraget brukte jeg vage tekster som eksempel for å illustrere at lesbarhet ikke er det eneste kriteriet lovspråket må vurderes etter.