JUS 2211: Forelesninger i forvaltningsrett januar 2018

Om forelesningene

Velkommen til forelesninger i forvaltningsrett. Jeg har ansvaret for 8 av 20 timer i forvaltningsrett på JUS 2211.  (Se nærmere oversikt her.) Alle forelesningene holdes Misjonssalen. For noen gir forelesninger best utbytte om man har lest seg opp på forhånd. I så fall er det greit å lese hovedlitteraturens beskrivelser av emnene jeg tar opp. Jeg har gitt noen små domslesetips til noen av timene.

1 og 2 time - Offentlighet og taushetsplikt - fredag 12. januar

De to første timene omhandler reglene om offentlighet og da særlig reglene i Grunnloven, offentleglova og miljøinformasjonsloven. Målet med forelesningen er i samsvar med læringsmålene å gi dere en «god forståelse av» «reglene om offentlighet» og dermed også taushetsplikt. Dessuten vil jeg trekke linjer til andre relevante regler som regler om kildevern, varslervern og ytringsfrihet. Lysarkene finner dere her.

3 og 4 time - Legalitetsprinsippet

Den tredje og fjerde timen omhandler krav til rettslige grunnlag for forvaltningens handlinger og beslutninger (legalitetsprinsippet) . Målet med forelesningen er å gjøre deg i stand til å forklare hva legalitetsprinsippet innebærer, hvorfor vårt rettssystem er bygd rundt legalitetsprinsippet, hvordan kravets innhold påvirkes av rettsområdet man befinner seg på samt å bruke eksempler fra miljøretten og velferdsretten. Lysarkene finner dere her.

Lesetips: Rt. 2010 s. 610 (sårstell) særlig avsnitt 27 til 36 samt mindretallets vurderinger og Rt. 2010 s. 306 (Hempel) se særlig avsnitt 78 til 81.

Tenk igjennom følgende spørsmål: Hva er det rettslige grunnlaget for barnehageansattes bruk av tvang overfor barnehagebarn?

5 og 6 time - Partsoffentlighet, habilitet, domstolskontroll med forvaltningens vedtak

Den femte og sjette timen er litt sammensatt. Først omhandler jeg reglene om partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter forvaltningsloven og vi skal også se på reglene om pasientenes rett til innsyn i pasientjournal. Deretter presenterer jeg kravene til habilitet som gjelder for forvaltningsvirksomhet. Den siste timen er den første av tre som omhandler krav til og kontrollen med forvaltningens vurderinger i enkeltsaker (skjønn og kontroll). Lysarkene finner dere her.

Lesetips: Rt. 2015 s. 1388 (internflukt) avsnitt 213 til 247. Drøftelsen gir en god oppsummering og drøftelse av domstolenes prøvningskompetanse. Det er altså annenvoterende dommer Bergsjøs votum som danner flertall hva gjelder domstolens prøvingskompetanse. Bergsjø får for dette spørsmålet tilslutning både fra tredjevoterende Ringnes (avsnitt  286) og fjerdevoterende Øie (avsnitt 305).

Tenk gjennom følgende spørsmål: Hvorfor bør domstolene kunne prøve forvaltningens vedtak? Hva ville situasjonen vært uten domstolskontroll?

7 og 8 time - Domstolskontroll med forvaltningens vedtak

Den syvende og åttende timen er en fortsettelse av reglene om forvaltningsskjønn og domstolskontroll. Jeg avslutter med  adgangen til å stille vilkår ved forvaltningsvedtak. Lysarkene finner dere her.

Lesetips: Rt. 1981 s. 745 (Isene) særlig fra avsnittet som begynner nederst på s. 747 og det påfølgende avsnittet på s. 748.

Tenk gjennom følgende spørsmål: Hva er sammenhengen mellom følgende regler: Habilitet, innsyn i forvaltningens dokumenter og krav til begrunnelse?

Om lysarkene

Lysarkene er først og fremst ment som støtte til min forelesning og ikke som et selvstendig læringsmiddel. Dere er selvsagt likevel velkomne til å se på arkene i forkant og i etterkant. Men husk da følgende:

• en del av lysarkene er ikke umiddelbart selvforklarende - på forelesningene vil arkene inngå som en del av en større helhet som (forhåpentligvis) gjør det lettere å forstå.

• jeg bruker aktivt illustrasjoner og figurer. De er ofte forenklinger og må leses som det. På forelesningene vil jeg forklare modellene og påpeke i hvilken grad de er forenklinger - slike forklaringer fremgår ikke av lysarkene lest isolert.

Jeg har tilrettelagt lysarkene for bruk utenfor forelesningene ved at det er lenket til alle rettskilder det er vist til på arkene. Med andre ord, dersom dere klikker på et sitat fra Rt. 1995 s. 530 (Fjordlaks) vil dere åpne dommen i Lovdata. Jeg håper lenkingen gjør at arkene kan brukes som en veiviser til sentrale rettskilder i forvaltningsrett. Det kan også være at noen vil ha utbytte av å repetere innholdet i forelesningene ved å navigere seg gjennom rettskildene.

Lysarkene inneholder ofte sitater fra dommer eller lovtekst. Ønsket mitt er at vi skal holde oss nært rettskildene.

Mine generelle studieråd

Jeg anbefaler dere å være opptatt av tre ting:

• Læringskravene.
• Å lære metode. (Jeg vil streve etter å oppøve deres metodiske bevissthet under forelesningene.)
• Å fort som fy lære å skrive og på mest mulig realistiske betingelser.

Når det gjelder å skrive skal jeg si et par ting. Det viktigste som avkreves en jurist og en rettslig drøftelse er en evne til å formidle en rettslig argumentasjon. Den uten tvil viktigste formidlingsformen er skriftlig. Det handler om å skrive, skrive og skrive. Å formulere seg godt og i henhold til juridisk metode.

Dette er viktig fordi mange leser, forsøker å huske og kanskje til og med forsøker å forstå og tenke juss. Men det gjør dere ikke i stand til å svare verken til krav på eksamen eller skrive rettslige drøftelser ellers. Det er noe annet å skrive: Å tvinge seg til å formulere. Drøfte med utgangspunkt i lovens ordlyd. Avveie ulike rettslige argumenter mot hverandre. Osv.

Hvordan bli en knakende god skriver? Man må kvesse pennen: Hvordan gjør man det? Det er tre stikkord jeg vil be dere tenke over

• Ikke prøv å huske, prøv å forstå!

Dersom dere forsøker å huske hvordan noen argumenterte eller forsøker å gjenskape et argument er dere dømt til å feile. Dette mantraet vender jeg stadig tilbake til. Dersom dere forstår juridisk metode, har tilgang til loven eller andre relevante rettskilder og kanskje forstår grunntrekk ved livsområdet det er tale om, så skriver dere nesten automatisk god jus. Det forutsetter likevel at dere har oppøvd gode skriveferdigheter som leder meg til det neste rådet:

• Dere må så fort som mulig øve på å skrive!

Et godt utgangssted er eksamensoppgaver som tidligere er gitt på JUS 2211. Det kan oppleves som krevende i starten. Men på den måten vil dere avdekke hva dere kan og ikke kan. Det er altså en vekselvirkning til forståelsen. Desto mere dere forstår desto flinkere er dere til å skrive. Desto mer dere skriver desto mer forstår dere.

Forsøk å skrive på mest mulig realistiske betingelser. Ikke slå opp i læreboken. På eksamensbordet har dere bare tilgang til lovteksten og deres oppøvde forståelse av reglenes begrunnelser – som er en del av det vi ofte omtaler som reelle hensyn. Eksamenssituasjonen er i alle tilfelle en god øvingssituasjon fordi lovteksten er den praktisk sett  viktigste rettskilden innen offentligretten og i særdeleshet innen forvaltningsretten.

• Vær frempå! Tør å la andre lese det dere skriver. Tør å ta ordet på forelesning eller i kollokviegruppe.

På den måten blir dere vant til å resonnere rettslig og å formidle rettslig argumentasjon

Tips

På forelesningene vil jeg gi tre tips som - dersom dere følger dem - vil gjøre dere til bedre jurister. Stikkordene er: Hvorfor? Dobbelt og trippel-les! Nært rettskildene! Dersom dere ønsker å vite hva som skjuler seg bak disse mer eller mindre selvforklarende stikkordene må dere møte på forelesning mandag.