Lab, lovlab

Bakgrunn

Fra høsten 2019 skal studentene i JUS 5502 lovgivningslære skrive en JOU (Jusstudentenes Offentlige Utredninger, en "mini-NOU") for en ekstern oppdragsgiver. JOUen skal utrede et saksfelt og inneholde et lov- eller forskriftsforslag. JOUen skrives av grupper på 4-5 studenter.

Tanken er at dette vil gi studentene virkelighetsnær og aktiviserende undervisning, og å legge til rette for at studentene kan bidra med faglig hjelp til organisasjoner som arbeider rettspolitisk og myndigheter som står overfor reguleringsutfordringer, og med det bidra til å løse aktuelle samfunnsproblemer. Høsten 2019 vil det være fire oppdrag som er nærmere beskrevet i mandater, det er digitalisering av velferdsrett i samarbeid med NAV, klimalov for kommunene i samarbeid med WWF, rettshjelpslov i samarbeid med JURK og Jusbuss og regulering av elektriske sparkesykler i samarbeid med Oslo kommune. Se nærmere om oppdragene her.

Hvorfor legge om fra vanlige forelesninger?

Dagens situasjon

Dagens undervisningstilbud gjør studentene i stand til å analysere lovforslag, men i begrenset grad til å utforme lovforslag, og studentene blir også i liten grad kjent med juristroller knyttet til regelforberedelse og regelgivning. Årsaken til dette er dels at forelesninger er lite egnet til å oppøve ferdigheter i å skrive regeltekst eller å gi kjennskap til juristenes oppgaver i regelforberedelsen. I tillegg gir ikke skoleeksamen mulighet til prøve ferdighetene og kunnskapen som etterspørres. Arbeidsmåten på eksamen er svært langt fra hvordan regelutviklingsprosjekter er i det virkelige liv.

Undervisningsformen er inspirert av amerikanske legal clinics

Vi har derfor valgt å legge om undervisningen inspirert av amerikanske legal clinics. Legal clinics er praksisnær undervisning og beskrives ofte som «a law school program providing hands-on-legal experience to law school students». Den vanlige amerikanske legal clinics gir rettslige råd, og ofte rettspolitiske råd, til klienter under veiledning av en vitenskapelig ansatt. I USA er undervisningsformen utbredt. Oversikten over klinikker ved New York University School of Law gir et godt inntrykk av omfanget og tilbudet av klinikker på et amerikansk lærested. Klinikkene er nærmere beskrevet her.

Jussbuss og JURK ligner på legal clinics

Studentdrevne rettshjelpstiltak, som JussBuss og JURK, har likhetstrekk med legal clinics. En forskjell fra disse rettshjelptiltakene er at studentene i lovlaben vil skrive utredninger med forslag til generelle regler, mens JURKere og Jussbussere i hovedsak gir råd til klienter i enkeltsaker.

Inngår i flere satsinger

Lovgivningslære inngår i satsingen på Den digitale jurist.  Omleggingen av lovgivningslære til lovlab, da kalt klinikk, har fått pedagogisk utviklingsstøtte fra fakultetet. Lovgivningslære er en del av arbeidspakke 3 i satsingen gjennom Centre for Experiental Legal Learning (CELL) på studentaktive læringsformer. Satsingen har mottatt nær 5 millioner fra Direktoratet for kvalitet i høyere utdanning. Lovgivningslære er også en del av arbeidspakken «Clinical Practice» og «Writing & Language» i fakultetets søknad om at CELL skal få status som senter for fremragende utdanning.

Hva skal vi kalle undervisningsformen på norsk?

Ny undervisningsform

I norsk sammenheng er undervisningsformen ny. Vi har derfor ikke en opplagt betegnelse. Jeg valgte først å kalle undervisningsformen «lovklinikk» inspirert av det amerikanske forbildet «Legal Clinic» eller «Law Clinic». Jeg fikk imidlertid tilbakemeldinger om at dette verken var fengende eller treffende, på norsk gir «klinikk» andre assosiasjoner. Umiddelbart tenkte jeg på «lovverksted» som et godt alternativ. Etter at jeg ba twitteriatet om hjelp endte jeg opp med fire gode forslag. De to nye forslagene var «lovlab», som ble foreslått av Anine Kierulf, og «lovsmie», som ble foreslått av Stig Eidissen. Jeg inviterte deretter Twitter til å stemme over alternativene. Resultatet ble som følger:

Fra høsten 2019 skal studentene i lovgivningslære ved @JUSiOslo skrive en JOU (mini-NOU) for en ekstern oppdragsgiver. JOUen skal utrede et saksfelt og inneholde et lov- eller forskriftsforslag. Jeg inviterer twitter til å stemme over fire forslag@sprakradet

— Jon Christian Fløysvik Nordrum (@jcfnordrum) May 15, 2019

Avstemningen viste ganske lik oppslutning om alternativene «lovsmie» og «lovlab», med  «lovverksted» et lite stykke bak. I og med at avstemningen ikke ga en klar anbefaling valgte jeg å gjennomføre to avstemninger til.

Avstemning på Facebook

På Facebook-gruppen til studentene på juridisk fakultet ble studentene invitert til å stemme på de tre alternativene som fikk flest stemmer i twitter-avstemningen. I denne avstemningen ble det avgitt 102 stemmer. Her fikk «lovverksted» over halvparten av stemmene (54). Det var jevnt mellom «lovlab» og «lovsmie» (27 mot 24). I kommentarfeltet ble det nevnt to alternative navn: «utvikling av forarbeider» og rett og slett «JOU».

Condorcet-avstemning

Den andre laget jeg på en nettside administrert av Cornell University som tilbyr Condorcet-avstemning. Se mer om Condorcet-avstemning her og her. Det ble lenket til Condorcet-avstemningen både på Twitter, fakultetets facebookside og fra studentenes facebook-gruppe.

Den store fordelen med en Condorcet-avstemning er at avstemningen reflekterer preferansene til de som stemmer bedre. Selv om du liker «lovsmie» best, så vil din vurdering av «lovlab» mot «lovverksted» telle med i avstemningen. En Condorcet-vinner er alternativet som best samsvarer med preferansene til alle som stemmer. 

Det ble avgitt 145 stemmer. (Ikke alle rangerte alle alternativer.) «Lovlab» vant avstemningen ganske klart. Marginen ned til «lovverksted» og «lovsmie» var ganske lik (73-58, 74-56), «lovverksted» vant klart overfor «lovsmie» (73-58). Marginen mellom «lovverksted» og «lovsmie» var nesten den samme som mellom «lovlab» og «lovverksted» (73-58). (Det er ikke alle som rangerer alle alternativ, det forklarer at det er ulikt antall stemmer). Valgforskere kan nok fryde seg over å analysere dette nærmere. Hovedforklaringen er nærliggende: «lovlab» er den store vinneren av andre og tredjepreferanser.

Vurdering

Resultatet fra avstemningene synliggjør på en god måte at det ikke er opplagt at man får klare svar i en avstemning. Det har stor betydning bl.a. hva det stemmes over, hvordan stemmene telles og hvem og hvordan man spør.

Det er klart at det opprinnelige navnet «lovklinikk» ikke fenger godt. Den skåret svært dårlig i både Twitter- og Condorcet-avstemningen og jeg tok den ikke med i studentavstemningen. Riktignok kan ord etter hvert bli kjente og kjære, vi kan fylle ord med innhold. Likevel, jeg tror at «klinikk» gir for sterke assosiasjoner til sykehus og behandling, til at dette er et ord som gi treffende assosiasjoner med tiden. Det er også litt vel traust.

I utgangspunktet ønsket jeg å bruke «klinikk» og jeg har brukt det i alle sammenhenger så langt.  Årsaken var at navnet svarte til det amerikanske uttrykket. Jeg må derfor rette en takk. Det var noen på fakultetet som diplomatisk, men effektivt, uttrykte at de syns betegnelsen lovklinikk ikke var god (deriblant Ingunn Ikdahl og Kristin Steen Slåttå). Dette var grunnen til at jeg åpnet opp, og jeg ser nå at det var (veldig) lurt.

Valget mellom «lovsmie», «lovlab» og «lovverksted»

I valget mellom «lovsmie», «lovlab» og «lovverksted» gir ikke avstemningene klare svar. «Lovsmie» vant den første avstemningen knepent foran «lovlab». «Lovverksted» vant studentavstemningen klart. «Lovlab» vant Condorcet-avstemningen klart. «Lovlab» er første eller andrevalget i alle avstemningene. Twitteravstemningen er størst (266 stemmer), Condorcet-avstemningen nest størst (145 stemmer) og studentavstemningen minst (102 stemmer). Condorcet-stemningen gir best uttrykk for preferanser ved at den måler alles preferanser for alle alternativer satt opp mot hverandre. I sum vurderer jeg det slik at «lovlab» har gjort det marginalt bedre enn «lovsmie» og «lovverksted». Meningen med avstemningene var uansett bare å lodde stemningen og, hvis jeg var heldig, få klare råd. Avstemningene ga ikke klare råd og valget mellom alternativene må begrunnes nærmere.

Lovgivingskunsten er både vitenskap og håndverk. 

Etter min vurdering gir «smie», «verksted» og «lab» treffende assosiasjoner. Lovgivingskunsten er både vitenskap og håndverk.  Eller som den danske rettsviteren Alf Ross uttrykker det, «lovgivning [er ikke] så enkel en sag, som man ofte tror, men en kunst, hvis lykkelige udfald er betinget ikke blot af indsigt og overvejelse, men også indføling, takt og fantasi». Studentene skal jobbe sammen, de skal innhente data, analysere data, spekulere i løsninger, formulere løsninger, formulere regeltekst og analysere konsekvenser av forslagene. Studentens skal skrive JOUer på oppdrag fra ulike samarbeidspartnere, men møtes i felleskap til forelesninger og seminarer. Det vil arrangeres skriveverksted og annen undervisning som gjør studentene godt i stand til å løse utfordringene.

And the winner is...

Samlet sett har jeg falt ned på at «lovlab» er det ordet som best griper det som er målet med faget. Ordet er lett å assosiere med vitenskap. Det passer også bra at «lab» trekker tankene i retning av eksperimenter, utprøving og kreativitet og JOUene kan ses som hypoteser som skal prøves ut i samfunnet. Verken smie eller verksted gir like klare assosiasjoner til vitenskap og kreativitet. Ordet «lovlab» peker også i retning av at JOUene og arbeidet med dem i seg selv er et forsknings- og undervisningobjekt. Jeg håper nemlig at lovlaben kan være et sted å prøve ut ulike arbeidsformer og metoder for å bedre analyser av lovgivningsbehov og bedre måten vi skriver regeltekster på. I tillegg er lovlaben et sted der vi vil eksperimenterer med nye undervisningsmetoder. Med tiden tenker jeg at lovlabben kan stå på egne ben og at JOUene bare er en av flere aktiviteter i labben.

Lovlab

«Lovlab» klinger godt og har en direkte og treffende engelsk oversettelse, og ordet gir trolig for de fleste treffende assosiasjoner. «Smie» og «verksted» er mye brukt utenfor universitetet i ulike sammenstillinger som «tankesmie» eller «skriveverksted». «Lovlab» er en spennende fordi sammenstillingen fremstår særegen og kanskje uventet, og vi slipper assosiasjoner til annen nyere bruk av ordet, som f.eks. tankesmie.

Law & Policy Lab, Stanford Law School

Den undervisningsformen jeg har sett ved andre universiteter som best samsvarer med det jeg ser for meg, er Stanford Law School Law and Policy Lab. (Universitetet i Helsinki har en Legal Tech Lab som har noen aktiviteter som ligner.)

På samme måte som vår lovlab er Stanfords lovlab bygd opp slik at studentene gjør oppdrag for eksterne oppdragsgivere. Stanford kaller det practicums, vi kaller det JOU (Jusstudentenes Offentlige Utredninger). Et eksempel på en slik practicum er: Administering by Algorithm: Artificial Intelligence in the Regulatory State.