LovLAB: Et morsomt og annerledes valgemne

Om LovLAB 

Etter flere år med jusstudier har vi god trening i å anvende regelverk. Vi tolker ordlyd, finleser forarbeidsuttalelser og studerer høyesterettsavgjørelser i jakten på gjeldende rett. Samtidig gir studiet oss lite innsikt i lovgivningsprosessen og de valg lovgiver står overfor ved utforming av regelverket. Det er nettopp dette perspektivet studentene presenteres for i Lovgivningslære. Fremfor å anvende gjeldende rett på et gitt faktum, blir man presentert for et problem og står deretter fritt til å utarbeide et regelverk som kan løse problemet. Men hvordan gjør man egentlig det? 
 
Vår vei frem til innlevering var lang og spennende, og stressnivået økte naturligvis i takt med at innleveringsfristen nærmet seg. Prosessen innebar alt fra brede og teoretiske drøftelser om hvordan samfunnet bør lovreguleres til smale og detaljorienterte diskusjoner om kommaregler og klarspråk. Etter innlevering satt vi igjen med unik erfaring, et produkt vi er stolte av og langt bedre innsikt i lovgivningsprosesser.  

Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU)

Lovgivningslære skiller seg fra alle klassiske fag på studiet. Faget skal simulere en NOU-prosess, og krever at studentene tilnærmer seg faget mer direkte. Istedenfor en lang forelesningsrekke, ble vi presentert for hele pensum i løpet av et par korte seminardager. Deretter fikk de ulike gruppene møte sin oppdragsgiver, i vårt tilfelle WWF, og diskuterte forventninger og problemstillinger knyttet til mandatet og prosessen.  

De ulike gruppene bestemmer selv hvordan de vil legge opp løpet frem mot overlevering. Samtidig har vi fått regelmessig faglig påfyll og oppfølging, og har blant annet besøkt Stortinget og deltatt på et seminar om klarspråk. Etter innlevering presenterte de ulike gruppene sine JOU-er foran oppdragsgivere, juridiske eksperter og studenter på et høytidelig overleveringsseminar.  

På samme måte som en ekte NOU, er en JOU også et utgangspunkt for diskusjon. I etterkant av innlevering har vi presentert JOU-en vår for flere aktører, blant annet WWF og naturressursgruppen på UiO. Diskusjonen med relevante aktører underveis og i ettertid har vært noe av det mest verdifulle med faget.  

Lovgivningslære gir karakteren bestått/ikke bestått. Det er rimelig, all den tid man bedømmes som gruppe, skriver utredninger innenfor vidt forskjellige rettsområder og har ulike forutsetninger for å skrive gode utredninger. Det stilles likevel krav. Vi opplevde at både oppdragsgiver og andre involverte hadde forventninger til arbeidet - og at vi sitter igjen med både fagkunnskap og erfaring fra prosessen. Vi har stort eierskap til JOU-en, og diskuterer det gjerne med alle som er interessert.  

Å realisere nasjonale klimamål  

Vi fikk i oppdrag å legge frem et forslag til ny klimalov for kommuner. Formålet var å fastsette hvilke forpliktelser kommunene skal pålegges for å sikre realiseringen av de nasjonale klimamålene. Vi ønsket å skape et regelverk som satte miljøhensynet i sentrum for all kommunal virksomhet, men måtte samtidig erkjenne at norske kommuner har varierende størrelse, plassering og utgangspunkt. Dessuten er lovverket på miljøområdet fragmentert. Hensynet til miljøet er et av flere hensyn kommunene skal ivareta, og sjelden det mest tungtveiende. Vår største utfordring var derfor å utforme et regelverk som kunne fungere i alle landets kommuner. 

Etter et innledende oppstartsmøte med WWF arrangerte vi en “mini-høring” for å skaffe oss oversikt over utfordringer knyttet til regulering av miljøspørsmål, og fikk gode tilbakemeldinger fra kommuner, representanter fra akademia og andre aktører på miljøområdet. Vi brukte også mye tid på å skaffe oss oversikt over gjeldende rett. Innspillene vi fikk i “mini-høringen” var et godt utgangspunkt for diskusjonene i utvalget, og i løpet av høsten 2019 diskuterte vi om vi skulle velge lov eller forskrift, hva som skulle være vårt saklige virkeområde og om vi skulle bruke “pisk” eller “gulrot”. Både oppdragsgiver WWF og utvalget gikk inn i prosjektet med en klar forventning om å skape et strengt regelverk med klare krav til utslippskutt - men resultatet ble noe ganske annet enn det vi hadde sett for oss. Under arbeidet ble det klart for oss at det ikke alltid er samsvar mellom det som er mulig og det som gir ønsket resultat. Vårt forslag til en kommunal klimalov er tilgjengelig på nett.

Se Karin Johanne og Marie presentere JOU 2019: 3 i dette foredraget:

Filmen produsert av Melissa Sabamali, studentansvarlig for videoproduksjon i CELL.

Løp og søk! 

Utredningsarbeid tar tid og gruppearbeid krever samarbeidsevner, engasjement og tålmodighet. Tidvis var arbeidet med JOU-en langt mer krevende enn vanlige fag. Samtidig har det gitt oss erfaringer vi ikke ville ha vært foruten. Vi opplever at vi sitter igjen med en ny innsikt i miljørett, bedre samarbeidsevner og en dypere forståelse for lovgivningsprosesser. Dette er erfaring som vil være verdifullt i alle deler av arbeidslivet. Vi vil varmt anbefale faget.

Det er fortsatt mulig å søke på faget frem til 17. august. Søknadsskjema finner du her.