Manuduksjoner JUS 2211 høsten 2017

Om lysarkene

Lysarkene jeg skal bruke på forelesningene er lagt ut som en pdf-fil. (Lenken er til en lett revidert utgave som ble lagt ut fredag 24.11.) Den er først og fremst ment som støtte til min forelesning og ikke som et selvstendig læringsmiddel. Dere er selvsagt likevel velkomne til å se på arkene i forkant og i etterkant. Men husk da følgende:

• en del av lysarkene er ikke umiddelbart selvforklarende - på forelesningene vil arkene inngå som en del av en større helhet som (forhåpentligvis) gjør det lettere å forstå.

• jeg bruker aktivt illustrasjoner og figurer. De er ofte forenklinger og må leses som det. På forelesningene vil jeg forklare modellene og påpeke i hvilken grad de er forenklinger - slike forklaringer fremgår ikke av lysarkene lest isolert.

Jeg har tilrettelagt lysarkene for bruk utenfor forelesningene ved at det er lenket til alle rettskilder det er vist til på arkene. Med andre ord, dersom dere klikker på et sitat fra Rt. 1995 s. 530 (Fjordlaks) vil dere åpne dommen i Lovdata. Jeg håper lenkingen gjør at arkene kan brukes som en veiviser til sentrale rettskilder i forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett. Det kan også være at noen vil ha utbytte av å repetere innholdet i forelesningene ved å navigere seg gjennom rettskildene.

Lysarkene inneholder ofte sitater fra dommer eller lovtekst. Ønsket mitt er at vi skal holde oss nært rettskildene.

Formål med forelesningene

Formålet med forelesningene er todelt.

Dels er det å gi dere en oversikt over sammenhengene i de offentligrettslige fagene, og da særlig sammenhengene mellom forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett. Dels er det å gi dere god eksamensforberedelse – altså mer klassiske manuduksjoner. Heldigvis går det fint an å vareta begge formålene.

Vi har bare 6 timer til disposisjon. I løpet av den tiden skal vi dekke forvaltningsrett, velferdsrett, miljørett og trekker linjer til resten av pensumet deres. Det sier seg selv at det ikke går å dekke hele pensumet. Dere kan derfor ikke forvente at jeg går i detalj. Det går ikke. Jeg kommer til å velge ut noen temaer og går ikke i dybden, bortsett fra på enkelte spørsmål som berører flere deler av pensum.  Jeg vil være opptatt av metoden. Og kommer til å si en del om forholdet og sammenhengen mellom de ulike fagene.

Jeg kommer altså ikke til å gå overfladisk gjennom hele pensumet i forvaltningsrett, velferdsrett, miljørett. Dersom dere er ute etter det, anbefaler jeg at dere tar for dere innholdsfortegnelsene i lærebøkene i stedet for. Jeg vil konsentrere meg om emnene som det "kreves god forståelse av", jeg har laget en oversikt over disse som dere kan laste ned her.

Litt om psykisk helsevernloven § 3-3

Dere bør være oppmerksom på lovendringen som trådte i kraft 1. september. Endringen består i ett nytt fjerde ledd. (Tidligere fjerde ledd er etter endringen femte ledd osv.) Fjerde ledd oppstiller et nytt vilkår for tvangsinnleggelse: "Pasienten mangler samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven1 § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse." Som det fremgår av ordlyden omhandler kravet bare forverrings- og behandlingsalternativet som grunnlag for innleggelse, altså § 3-3 bokstav a. Bakgrunnen for lovendringen er nærmere omtalt i Prop. 147 L (2015–2016) kapittel 6-2-4.

(Det er nærliggende å se endringen som først og fremst en presisering. Jeg ville tro at det skal en del til før bruk av tvang vil være "klart beste løsning" for en samtykkekompetent pasient. Det er likevel verd å merke seg at Høyesterett la til grunn at pasienten var samtykkekompetent i HR-2016-1286-A, I dommen foretas det ikke en bred vurdering av forholdsmessighetsvurderingen i syvende ledd (da sjette ledd). Men det pekes på at forholdsmessighetsvurderingen er sentral for å vareta lovgivers forutsetning om tilbakeholdenhet ved bruk av tvang med grunnlag i forverringsalternativet. HR-2016-1286-A ble avsagt dagen etter at Prop. 147 L (2015–2016) ble fremmet for Stortinget. Høyesterettsdommen er ikke nevnt i Stortingsdokumentene som lå til grunn for lovendringen. Ut fra premissene i dommen er det god grunn til å spørre om resultatet ville blitt et annet i dag.)

Høyesteretts fortolkning av vilkåret "i meget nær fremtid" i psykisk-helsevernloven § 3-3 har adskillig interesse for å forstå legalitetsprinsippets betydning på helserettens område. På kursene ble Rt. 2001. s. 752 gjennomgått. Det har siden vært en betydelig rettsutvikling med Rt. 2014 s. 801 og HR-2016-1286-A. Rt. 2001. s. 752 er ikke lenger gjeldende rett hva gjelder vilkåret "i meget nær fremtid". Jeg redegjør for rettsutviklingen kort i legalitetsprinsippforelesningen jeg holdt for JUS 2211 i januar 2017. I lydfilen hopper vi rett inn i legalitetsprinsippet på velferdsrettens område:

Aktuell klimarett

Dersom det er tid til det, vil jeg kort nevne to viktige hendelser på klimarettens område. Det ene er vedtakelsen av klimaloven. Det andre er det pågående klimasøksmålet.

JUROFF 1201

Dersom der har nytte av mine lysark i JUS 2211 Manuduksjoner, kan det være at dere har nytte av mine introduksjonsforelesninger i forvaltningsrett for ikke-jurister. Lysarkene finner dere her.

Opptak av forelesningene

Forelesningene vil bli tatt opp og lagt ut på nett. Trolig vil opptaket ligge klart senest dagen etter forelesningen. (Oppdatering: Opptakene er lagt ut her.)

Tips

På forelesningene vil jeg gi tre tips som - dersom dere følger dem - vil gjøre dere til bedre jurister. Stikkordene er: Hvorfor? Dobbelt og trippel-les! Nært rettskildene! Dersom dere ønsker å vite hva som skjuler seg bak disse mer eller mindre selvforklarende stikkordene må dere møte på forelesning mandag.

Vel møtt til forelesning!