På oppdrag for fremtidens velferdsstat

CELLs utsendte studentpilarleder møtte Lovlab-alumni Sindre Buer for en prat om velferdsrett, teknologi, og hvorfor JUS5502 - Lovgivningslære er årets hotteste valgfag.  

Sindre Buer, student i Lovlab 2019

Sindre Buer, student i Lovlab 2019, fot: Mira Sofie Stokke

Juss utenfor boksen 

Lovlab utreder studentene aktuelle problemstillinger på oppdrag fra eksterne oppdragsgivere. Resultatet publiseres som en JOU – Jusstudentenes offentlige utredninger. Høsten 2019 var Sindre Buer en av de første studentene til å ta det innovative faget.  

Det var en ren tilfeldighet ifølge han selv. Buer forteller at han i utgangspunktet var skeptisk.

- En kompis snakket om Lovlab som den nye satsningen til det juridiske fakultetet. Da hadde jeg ikke hørt noe om faget. Jeg tenkte bare at lovgivningslæreteori ikke virket så sexy, forteller han. 

Etter å ha sjekket det nærmere ut ble han likevel overbevist om å melde seg opp til faget. Det var først den praktiske erfaringen med jussen han var ute etter. I Lovlab utreder man nemlig aktuelle problemstillinger på oppdrag fra eksterne oppdragsgivere. Buer forteller at faget er svært praksisnært, og mener det gir flere fordeler:  - Lovlab er et litt annerledes jussfag hvor du kan tenke litt kreativt og ute av boksen, og utfordre deg selv på hva hensynene bak regelverket er.

Ekte oppdragsgivere 

Bildet kan inneholde: tekst, font, linje.
JOU 2019:2 Lex Digitalis - Hendelsorientert tildeling av velferdsytelser

Det å jobbe med en ekstern oppdragsgiver er samtidig en uvant måte å jobbe på, etter å selv ha jobbet med juss fra lesesalen i flere år. - Vi studentene hadde kanskje et litt mer skolesyn på det vi gjorde, så kom de med den praktiske siden, forteller han.  

Når emnet er praksisnært, det er et reellt oppdrag for å utrede aktuelle problemstillinger, gir det også en merverdi for studentene. - Fordi oppdragsgiver har vært åpne for det vi har funnet ut og det vi har tenkt, forteller Buer. Han utdyper at Nav tok oppgaven som de gjorde veldig seriøst, og at de ville bruke utredningen videre. - Og det er gøy fordi da blir ikke bare noe oppdragsgiver potensielt legger i skuffen, forteller han. 

Gruppen fikk også oppleve Nav-skandalen på nært hold. - Vi merket at oppdragsgiver fikk ganske mye mer å gjøre på huset der, mimrer han.

Særlig behov for digitale løsninger   

Årets Lovlab-studenter kan velge mellom to ulike mandater på oppdrag fra Nav; bruk av kunstig intelligens i masseforvaltning, og grunnleggende rettigheter ved automatisk kontroll med borgernes etterlevelse av velferdslovgivningen. To særlig aktuelle problemstillinger, ifølge Buer. Han mener saksbehandlingen må bli mer effektiv dersom man skal opprettholde den velferdsstaten vi har i dag.  

- Det så man spesielt under koronakrisen. At systemet er ikke rigget for at veldig mange plutselig trenger dagpenger eller andre ytelser. Det går i bunn og grunn utover borgernes livskvalitet i hverdagen, at de må vente i mange måneder på ytelser de har krav på.

Digitaliseringen krever imidlertid et gjennomtenkt lovverk. - Det å få til gode og rettferdige systemer som også er rettssikre, tenker jeg kan bidra til mye bra. Spesielt sett med tanke på teknologien som utvikles og med kunstig intelligens i masseforvaltningen. 

Her kan Lovlab-studentene bidra mye til å utrede problemstillingene. Buer utdyper at det er viktig å ha et lovverk i bunn som sørger for at digitaliseringen foregår på riktig måte, slik at man har en kontroll på prosessen. 

Å reformere velferdsretten 

Fjorårets studenter kunne velge mellom fire mandater, herunder å utforme en ”Lex digitalis” for den digitale velferdsretten. Den tidligere Lovlab-studenten forteller at han raskt fant ut at han ville jobbe med dette mandatet. - Litt fordi det er krysningspunktet mellom teknologi og juss, hvor måter å saksbehandle på med teknologi utfordrer det regelverket vi har i dag, forteller han.  

Det var et omfattende prosjekt å utrede de digitale mulighetene på velferdsretts-feltet. Buer forteller at mandatet kort sagt gikk ut på å reformere hele måten å tildele ytelser på i Nav, ved at det er systemer som agerer på data om brukerne. - Hvis det blir fanget opp informasjon om brukerne: f.eks. at en person har fått barn, så skal det automatisk utbetales barnetrygd. Altså uten at bruker har søkt om det, forklarer Buer.

Utvalget presenterte i hovedsak fire forskjellige måter å bygge opp en ny type digital forvaltningsrett på. Målet var å finne en løsning uten en saksbehandlingsakse fra start til slutt. Dette fører med seg en del utfordringer, forklarer Buer.  

- Når du har med data å gjøre, så har du en boble der alt potensielt skjer på ett sekund. Da måtte vi tenke litt nytt om måten å saksbehandle på. I bunn og grunn lagde vi et forvaltningsrettslig rammeverk for elektronisk saksbehandling i forvaltningen, forteller han.  

Krevende vurderinger 

I JOU-en drøfter utvalget alternative løsninger for fremtidens velferdsstat. Ettersom digitaliseringen av velferdsordninger fører med seg nye utfordringer, ble utvalget nødt til å ta vanskelige valg. For Buer var det spesielt en avveiing som var særlig krevende, og det var personlig autonomi versus effektivitet i forvaltningen. Det var krevende å bestemme hvor mye staten skal legge på borgerne av rettigheter:  

- Det er allment kjent at ikke alle har lyst på dagpenger når de går arbeidsløse. I hvilken grad skal man da automatisk bare gi folk pengene, og i hvilken grad skal man gi mulighet til selvbestemmelse, spør han.  

Automatisk saksbehandling kan også være vanskelig å håndtere rent lovteknisk. Buer forteller at når man har med maskiner å gjøre, er det ofte automatiske algoritmer som bygger opp hele greia. - Så at du får en balanse mellom at noe er rigid, men også at du har mulighet for skjønnsmessige unntak og vurderinger rundt det kan være en vanskelig avveiing, forteller han.  

Utvalgets vurderinger resulterte blant annet i et forslag om en mellomløsning hvor brukeren til en viss grad må aktiveres for å få tildelt ytelser. Buer forklarer dette med at Nav sender ut meldinger til brukere om at de kan ha rett på en ytelse, og at brukeren selv må takke ja. - Da må man gi brukeren en informert samtykkemulighet, spesielt til ytelser som innebærer aktivitetsplikt, understreker Buer.

Se student Åse Haram presentere JOU 2019:2 Lex Digitalis - Hendelsesorientert tildeling av velferdsytelser:

 

 

Ønsker du å lese mer om oppdragene i Lovlab høsten 2020 kan du klikke her.

Har du lyst til å ta faget? Søk her.

   

Av Mira Sofie Stokke
Publisert 14. aug. 2020 15:01 - Sist endret 19. aug. 2020 11:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere