2.5 Slik er en lov bygd opp – og slik viser du til den!

Lover er bygd opp ved å ha ulike nivåer, der det viktigste er å skille mellom

  • kapitler
  • paragrafer
  • ledd

Kapitler

En lov er delt inn i flere nivåer. Det øverste nivået er kapittelnivå. For
eksempel har helsepersonelloven 13 kapitler.

Pro-tip: Det er ikke nødvendig å vise til det aktuelle kapittelet i tillegg til lovparagrafen, fordi paragrafnummereringen er gjennomgående i loven.


Paragrafer

Hvert kapittel består av en eller flere paragrafer (§§). Bildet du ser her viser helsepersonelloven § 4, om forsvarlighet.

Pro-tip 1: Når du viser til en lov, bruk paragraftegnet §. For eksempel kan du skrive at «Alt helsepersonell plikter å opptre forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4».

Pro-tip 2: Vis til kun den delen av loven som er relevant, noe som ofte er mye kortere enn hele lovbestemmelsen. For å vise at du har hentet det fra loven, kan du også benytte sitat ved å sette lovteksten i anførselstegn («sitert tekst»).

Pro-tip 3: Ikke la deg forvirre av at lovene har forskjellig systematikk; det er uten betydning for realiteten. Noen lover benytter systemet med enkel paragrafnummeriering (§§ 1, 2, 3, 4) slik du ser i helsepersonelloven. Andre lover har et bindestrek-system, med ett tall på hver side av bindestreken. Et eksempel finnes i pasient- og brukerrettighetsloven (§§ 1-1, 1-2, 2-1, 2-2, 2-3). Tallet til venstre for bindestreken angir kapitlet og tallet til høyre angir paragrafen innen kapitlet.


Ledd

Paragrafene kan bestå av flere ledd, som betyr det samme som avsnitt. Det er undernivåer i teksten, som benyttes for å gi den en struktur. Bildet du ser her viser helsepersonelloven § 4, som består av fire ledd.

Pro-tip: Vanligvis vil det være tilstrekkelig å vise til selve paragrafen, men henvisningen blir mer spesifikk og tydelig om du også viser til det eller de aktuelle ledd(ene).

Slik gjør du det: Om du skal vise til første avsnitt (ledd) i helsepersonelloven § 4, kan du skrive slik: «...., jf. helsepersonelloven § 4 første ledd.»


To avsluttende presiseringer

Punktum: Dersom et ledd inneholder flere setninger, kalles første setning for første punktum, andre setning for andre punktum osv. Et eksempel: «Kravet om samarbeid og samhandling står i hpl. § 4 andre ledd andre punktum.». Dette nevnes for oversiktens skyld, men det er normalt ikke nødvendig å bruke så spesifikke lovhenvisninger.

Bokstaver: Lovparagrafer kan også være inndelt i forskjellige bokstaver, som normalt er nivået under leddene. Da blir henvisningen for eksempel slik: «Helsepersonelloven § 4 første ledd bokstav v) bestemmer at autorisasjonsordningen omfatter sykepleiere.». Vanligvis er det ikke nødvendig med så spesifikke lovhenvisninger. I enkelte bøker snakker jurister om «litra» (latinsk), noe som ikke betyr annet enn bokstav.

Publisert 4. mai 2021 20:08 - Sist endret 4. mai 2021 20:21