autorisasjon
Autorisasjon er en godkjennelse for å bruke en bestemt yrkestittel, for eksempel ambulansearbeider. Autorisasjonsordningen innebærer at man
etter endt utdanning må søke om tillatelse til å utøve yrket.
Autorisasjonen viser at vedkommende har den faglige og formelle
kompetansen som tittelen tilsier.
behandlingsplan
Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak, og som inneholder blant annet behandlingsmål, rammer for behandlingen, hvem som er ansvarlig for de ulike tiltakene og plan for evaluering av tiltakene. Behandlingsplanen lages i samarbeid mellom behandler og pasient og/eller foreldre, eventuelt pårørende.
formålsbestemmelse, også kalt formålsparagraf
Den bestemmelsen i loven som uttrykker det eller de hovedmål som loven tar sikte på å oppnå. Står ofte i lovens § 1
forskrift
Regler gitt av Regjeringen ved et departement, som gir detaljregler som utfyller det som står i loven
hjemmel
Rettslig grunnlag, f.eks. en lovbestemmelse slik som i helsepersonelloven
opplysningsplikt
Brukes i helserettslig sammenheng om plikten til å opplyse om bestemte forhold, f.eks. plikten til å opplyse politi og andre nødetater om forhold for å avverge en alvorlig fare
hpl.
Forkortelse for helsepersonelloven 2. juli 1999 nr. 64
Les hele loven HER
HPN
Forkortelse for Helsepersonellnemnda (om vedtak)
informert samtykke
Samtykke der pasienten ikke bare avgir et samtykke, men også er
informert om og forstår rekkevidden av hva samtykke skal brukes til,
hvem det er overfor mv. Informert samtykke er særlig aktuelt i
forbindelse med forskning på mennesker. Begrepet er bl.a. aktuelt i
klinisk medisin, hvor legen plikter å gi den nødvendige informasjon som
gir pasienten grunnlag for å samtykke til undersøkelser og behandling.
individansvar
Det ansvar som påhviler hvert enkelt helsepersonell. Alle bestemmelsene i Helsepersonelloven handler om individansvar. Helsepersonelloven er altså rettet mot helsepersonell på individnivå. Én bestemmelse handler derimot om ansvar på systemnivå (helseinstitusjonen kan komme i ansvar), se nærmere under systemansvar.
ledd
Avsnitt i en lovparagraf
Se også den nærmere forklaringen HER
lisens
Lisens gir, til forskjell fra autorisasjon, en begrenset rettighet til å utføre
yrket, og er som oftest tidsbegrenset. Lisens kan søkes av helsepersonell
over 80 år, leger eller farmasøyter som er under utdanning (studentlisens) og leger eller fysioterapeuter som er i turnus (turnuslisens).
Lovdata
Database over juridiske kilder. Finnes på www.lovdata.no
menerstatning
Erstatning for tapt livsutfoldelse, f.eks. som følge av ikke lenger å kunne
gå turer i skog og mark (f.eks. etter en pasientskade)
NPE
Norsk pasientskadeerstatning, behandler saker om skader på pasienter
For mer informasjon, se NPS nettside
omsorgsplikt
Brukes i helserettslige fag om den plikten som helsepersonell har til å
utøve yrket på en omsorgsfull måte, både med tanke på måten de
opptrer på og innholdet av den helsehjelpen som ytes
oppreisning
Erstatning for ulemper, smerte og ubehag, typisk etter alvorlige
skadehendelser der den som forårsaket skaden er sterkt å bebreide
pbrl.
Forkortelse for pasient- og brukerrettighetsloven 2. juli 1999 nr. 63
Les hele loven HER
prinsipp
Brukes i ulike betydningen. I juridisk sammenheng benyttes det ofte som regel eller retningslinje.
profesjonsplikt
En plikt som påhviler en person i egenskap av å tilhøre en bestemt
profesjon, f.eks. i egenskap av å være lege, tannlege, psykolog,
sykepleier mv.
PSN
Forkortelse for Pasientskadenemnda, som er et forvaltningsrettslig
klageorgan (over NPE). Hører i dag under Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, kalt Helseklage
retrospektiv
Tilbakeskuende
rettslig standard
Begrepet brukes med noe varierende meningsinnhold, men kjernen i det
er at det er tale om en rettsregel som viser til en vurderingsnorm utenfor
seg selv som avgjørende kriterium, gjerne en vurdering av moralsk eller
sosial karakter …» (Jon Gisles Juridiske leksikon, 2007, s. 273)
Min tilleggsforklaring: En måte å formulere vilkår i lovtekster, og hvor
ord og uttrykk som benyttes viser til en målestokk utenfor lovens selv,
for eksempel alminnelige etiske normer. Denne måten å formulere lover
på er inspirert av fransk rett (Napoleon), og har den fordelen at selve
innholdet i loven oppdateres fortløpende uten at selve lovteksten stadig
må endres (det er en tid- og ressurskrevende prosess).
Rt.
Forkortelse for Norsk Retstidende. Samling av alle norske høyesterettsdommer. Angis med årstall og sidetall, f.eks. Rt. 2004 s. 1343
rundskriv
Orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover
og forskrifter
«second opinion»
Fornyet vurdering, typisk av en kollega. Pasienter rett til second opinion er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4
systemansvar
Systemansvar brukes ofte som motsetning til individansvar (se foran), og betegner det ansvaret som påhvilet selve virksimhete,, for eksempel helseforetaket. Helsepersonelloven § 16 uttrykker at hvis det foreligger uforsvarlige forhold, for eksempel utdatert utstyr eller mangel på utstyr, vil helseinstitusjonen komme i ansvar på systemnivå.
taushetsplikt
Plikt til å bevare taushet om bestemte typer informasjon, slik som
personlige forhold (f.eks. sykdom). Taushetsplikt kan være profesjonsbestemt og dermed følge av det å tilhøre en bestemt profesjon (f.eks. ved å være helsepersonell) og/eller følge av en arbeidskontrakt
taushetsrett
Retten til å bevare taushet om bestemte typer informasjon. I
helserettslig sammenheng er det da opp til helsepersonellet selv å
avgjøre om det skal tales eller ties, og forutsetningen for å ha
taushetsrett er dermed at opplysningene ikke er taushetsbelagte.