Grunnloven § 98
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
Prinsipper i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, EØS-reguleringer og Grunnloven har betydning for all helselovgivning.
Likeverd og diskrimineringsforbud
De grunnleggende kravene til helsetjenesten kommer ikke bare til uttrykk i helselovene, men også gjennom internasjonale menneskerettigheter, EØS-reguleringer og Grunnloven. En konsekvens av dette er at det kan utledes flere plikter og pliktsubjekter enn det som fremgår tydelig av helselovene. Disse kravene ligger som en bakgrunn for all helselovgivning.
Likhet, likhetsnormer og forbudet mot diskriminering i Grunnloven § 98 kan få økt betydning i helseretten. Likhet er viktig ved fordeling av helsehjelp og for spørsmål om hvordan mennesket, helseopplysninger og biologisk materiale skal behandles. Diskrimineringsforbudet i Grunnloven § 98 andre ledd følger også av lovgivningen og forutsetter en vurdering av om fordelingen av helsehjelp innebærer usaklig forskjellsbehandling, der begrunnelsen for forskjellsbehandlingen kan være avgjørende for eventuell grunnlovsstrid.
Likhetsnormer
Betydningen av likhetsnormer kan øke som følge av faktiske endringer i det medisinske behandlingstilbudet. Knapphet på behandlingstilbud, forskjeller i kostnader og effekt kan føre til større konkurranse om bestemte behandlingstilbud.
Likhetsnormer kan også modifisere virkninger av individuelle rettigheter og gi perspektiver på hvordan helsetjenester fordeles, og på utfylling av rettigheter. Kulturelle holdninger og endringer kan påvirke oppfatningen av hva staten skal tilby av helsetjenester, og synet på mennesket.
Med utgangspunkt i likhetsnormer og avveining av rettigheten til helsehjelp kan det utledes grenser for hvor store ulikheter som aksepteres i helsetilbudet til personer med behov for helsehjelp, og kriterier for andre tjenester det er knapphet på. Nødvendigheten av helsehjelp, rettferdighet og saklighet må ligge til grunn for fordeling av helsehjelp. Ulikheter i behandlingstilbud mellom pasientgrupper og mellom pasienter, kan begrunnes saklig med forskjellige behov. Ved prioritering av pasienter kan det være relevant å vektlegge kapasitetsgrenser i form av bemanning, tilgang til utstyr og ressurser.
Likhetsnormenes kollektive perspektiver kan videreutvikle rettighetsperspektiver, blant annet gjennom avveininger av individuelle rettigheter og gruppers rettigheter. Hva som anses som saklig og rettferdig, og rettighetsperspektiver må vurderes ut fra mangfoldet av tjenester og befolkningens behov for tjenester. Det kan også gi grunnlag for grenser for hva som kan aksepteres av tilbud og ventetid.