Hvorfor kunnskap om Helsepersonelloven?
Dette har sammenheng med å oppnå åpenhet og tillit, se helsepersonelloven § 1: «Lovens formål er å bidra til [1] sikkerhet for pasienter og [2] kvalitet i helsetjenesten [3] samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.». Klammeparentesene er satt inn av meg for å fremheve lovens egen systematikk. Punkt 1 og 2 er vesentlig for å oppnå punkt 3 i bestemmelsen, fordi tillit til helsepersonell kreves for en god helsetjeneste.
- Kunnskap bidrar til å forebygge feil (= tillitsfremmende).
- Kunnskap innebærer å vite hvor grensene går og dermed hva som er rett og galt.
- Når feil eller svikt skjer i helsevesenet, kreves åpenhet – både for å gjenopprette tillit i den konkrete saken og for å forebygge nye feil (viktig for tillit til systemet).
Tillit er et sentralt ord i loven og er nært forbundet med åpenhet.
Fra den enkelte helsearbeiderens ståsted er det hensiktsmessig å vite hvor de juridiske grensene går. Hvis man begår et pliktbrudd ved for eksempel å formidle informasjon som viser seg å være taushetsbelagt eller man opptrer uforsvarlig, kan det utløse ulike reaksjoner og sanksjoner. Eksempler kan være:
- Advarsel, se helsepersonelloven § 56
- Tilbakekall av autorisasjon, se helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon = yrkesforbud.
- Suspensjon av autorisasjon, se helsepersonelloven § 58
- Begrensing av autorisasjon, se helsepersonelloven § 59 Begrensningen kan for eksempel innebære at helsearbeideren for eksempel bare får behandle bestemte pasientgrupper.
- Straff i form av bøter eller fengsel, se helsepersonelloven § 67
På åttitallet og tidligere, var det typisk legene selv som måtte betale erstatning med egne midler. Med det erstatningsnivået vi har i Norge i dag (opp mot 15–20 millioner i de mest alvorlige sakene), sier det seg selv at det kan være vanskelig å bære et personlig erstatningsansvar. Hvis en skulle ha tegnet en privat forsikring, ville den blitt dyr. Det finnes derfor en statlig garantist, i form av Norsk pasientskadeerstatning. Dermed er pasientskadde personer sikret et sterkere erstatningsrettslig vern.
Står du overfor en pasient som kan tenkes å ha krav på pasientskadeerstatning, bør ved kommende informeres om dette og at han eller hun må henvende seg til NPE for å få meldt krav i tide. NPE tar saken videre, og som offentlig forvaltningsorgan har en veilednings- og utredningsplikt, se pasientskadeloven.
