Helsepersonelloven § 6. Sparsomhetskravet
Denne bestemmelsen handler om at en må unngå at helsehjelpen påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre, unødvendig tidstap eller utgift. Bestemmelsen er ny og kom inn i loven i 1999 og innebærer at helsepersonell må passe på at det ikke brukes unødvendig med tid og unødvendig med penger.
Forsvarlighet går foran sparsomhet
Begrepet «unødvendig» i helsepersonelloven § 6 oppstiller en grense for hvor langt man kan gå for å spare tid og midler.
- Hvis tiltaket er medisinsk indisert er det normalt innen det nødvendige, selv om det koster penger. Da plikter man å gjennomføre dette.
- Er tiltaket derimot ikke medisinsk indisert, for eksempel av en mer kosmetisk karakter, beror det på en bredere vurdering av om det skal gjennomføres eller ikke.
Absolutt krav om etterrettelighet
Det som alltid gjelder er å opptre etterrettelig. Det å jukse med dokumenter er alvorlig og undergraver tilliten til helsepersonell og helsevesenet for øvrig. Å ivareta tilliten er et sentralt formål bak helsepersonelloven. Kravet til etterrettelighet innebærer at helsepersonell ikke må jukse med dokumenter for å oppnå økonomiske gevinster.
Et eksempel fra praksis: I Kjønnsskifte (HPN 2008/157) hadde en lege satt andre etiketter på diagnosene enn det som var reelt for å få trygderefusjon. Legen brukte et system med to typer dokumenter: Det ene ga uttrykk for riktig diagnose, det andre hadde (feil) diagnoser benyttet for å få refusjon.
Helsepersonellnemnda la til grunn følgende:
«Det fremgår av sakens dokumenter at klageren (legen) henviste pasienten til operativ fjerning av brystene med to forskjellige henvisningsdokument for hver pasient. Henvisningene som skulle til Helse X for godkjenning av inngrepet i spesialisthelsetjenesten og betales av det offentlige, ble begrunnet i at pasientene hadde store bryster som ga fysiske smerter i nakke og skuldre. Diagnosen ble angitt som et nakkesyndrom. ... Operasjonene ville [i denne saken] ikke gitt rett til refusjon dersom ikke klageren hadde angitt pasientens nakkesyndrom som begrunnelse, og klageren påførte med dette trygden unødvendig utgift i strid med hpl. § 6.»
Helsepersonellnemnda ga en advarsel og sa at legen var svært nær å miste autorisasjonen.