Helsepersonelloven § 7. Øyeblikkelig hjelp
«Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.»
En profesjonsbestemt hjelpeplikt
Bestemmelsen om øyeblikkelig hjelp er en profesjonsbestemt hjelpeplikt, som påhvilet helsepersonell i kraft av sin profesjon Det betyr at den også gjelder på fritiden. Det har ikke noe å si hva som står i en ansettelsesavtale.
Bestemmelsen i helsepersonelloven § 7 tar sikte på de livskritiske situasjonene.
Svar på ofte stilte spørsmål:
- Det er ingen journalføringsplikt.
- Manglende eller gjenglemt legekort er ikke gyldig grunn til å ikke yte øyeblikkelig hjelp.
- I situasjoner hvor en helsepersonell har drukket alkohol på fritiden og kommer forbi et skadested, må det foretas en konkret vurdering. Sentralt står graden av ruspåvirkning opp mot aktuell skadetype. I mange tilfeller ender man opp i en risikobasert avveining over om man som helsepersonell vil gjøre mer nytte enn skade?
-
Tilfeller fra praksis
Det er noen situasjoner fra praksis der en lege har kommet til et skadested langs veien samtidig som ambulanse. Praksis i slike situasjoner er at ambulansepersonell normalt anses som best egnet til å håndtere det avanserte førstehjelpsutstyret som følger ambulansen, mens leger normalt anses best kvalifisert til de mer komplekse, medisinskfaglige vurderingene. Grensen kan imidlertid være vanskelig å trekke.