Helsepersonelloven § 9. Forbud mot gaver m.v. i tjenesten
Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.
Gaveforbudet
Helsepersonelloven § 9 anviser at helsepersonell verken på egne eller andres vegne kan motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte. Begrunnelsen for gaveforbudet har sammenheng med helsepersonelloven § 1, om tillit til helsepersonell og helsetjenesten.
Bestemmelsen gjelder bare mottakersiden (helsepersonell), og ikke avgiversiden (pasienten eller dens pårørende). Muligheten for at helsepersonell kan påvirkes, eksempelvis til å sette noen foran i køen, er tilstrekkelig til å rammes av forbudet. Det kreves ikke at gaven faktisk har innvirket, noe som ville skapt vanskelige bevisspørsmål.
Forbudet mot gaver henger sammen med formålet med å skape tillit til helsepersonell og helsetjenesten.
Utdyping:
- Det som er forbudt, er å ta imot gaver som vil virke utilbørlig. Dette er et juridisk uttrykk som kan være vanskelig å forstå. Stortinget konkretiserte grensen ved å si at helsepersonell ikke har lov til å ta imot det som overskrider en ubetydelig verdi. I lovforarbeidene fra 1998 fremkommer det en antydet grense på 1000 NOK. I forarbeidene står det også at grensen på 1000 kroner må inflasjonsreguleres ved hjelp av konsumprisindeksen. Beløpet utgjør ca. 1600 kroner i 2021-beløp.
- Beløpsgrensen gjelder per gave. Mottar helsepersonell mange gaver, kan man i teorien sitte på en millionsamling. I slike tilfeller har myndigheten lagt til grunn at det er tale om én og samme gave. Det er helsearbeideren selv som må finne ut av gavens verdi. Det hensiktsmessig å legge inn en margin for å unngå å komme på feil side av loven. I grensesituasjoner kan det spille inn om man lar gaven gå til fellesskapet (setter gaven på pauserommet) eller om man beholder den selv (tar gaven med hjem).
Bakgrunnen for bestemmelsen
Diprivan var i 1998 et nytt narkosemiddel som det ble brukt i behandlingen av et barn. Barnet døde og fem leger fikk strenge reaksjoner (fengselsstraff for de fleste). Oslo byrett uttalte at når man benytter et nytt legemiddel kan man ikke nøye seg med å slå opp i Felleskatalogen. Man må inn i internasjonale databaser. Hadde legene gjort det ville de sett at det hadde vært flere dødsfall ved bruk av Diprivan på barn i Danmark og i England.
Hva har dette med gaveforbudet å gjøre? Media begynte å nøste i hvorfor legene var så opptatt av å bruke Diprivan, fremfor et mer utprøvd preparat. Det viste seg at legene hadde vært på cruise med ektefeller og samboere, en sponset legemiddelfirmatur. Rett før vedtakelsen av helsepersonelloven ble gaveforbudet i § 9 tatt inn, og med dette ble det slutt på de store, sponsede «all-inclusive»-turene.
