Helsepersonelloven § 31
«Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.»
Opplysninger til nødetater
Opplysningsplikten er regulert i helsepersonelloven § 31. Dette handler om plikten til å gi opplysninger til nødetater, som politi og brannvesen. Formålet er å enten hindre eller begrense skader.
Opplysningsplikten etter § 31 gjelder kun i nødssituasjoner. Det er ikke et krav at skaden allerede har skjedd; det er tilstrekkelig at det er en risiko for alvorlig skade.
Janus-ansikt
Grensedragningen mellom nødssituasjoner og situasjoner hvor politiet opptrer som etterforskningsorgan, kan være utfordrende. Politiet har en dobbel rolle ved at de både skal avverge fare, og opptre som etterforskningsorgan.
PRO-tip: I møte med politiet må det avklares hva som er politiets rolle: Skal politiet ha opplysninger av deg som helsepersonell for å avverge en alvorlig fare og dermed hindre at liv og helse går tapt i en nødssituasjon (opplysningsplikt), eller skal politiet ha opplysninger fra deg til bruk i en etterforskning (taushetsplikt).
§ 32 handler om opplysninger til sosialtjenesten. Befring og Ohnstad «Helsepersonelloven» (2009) s. 256:
«Bestemmelsen omfatter en plikt til oppmerksomhet med hensyn til om pasienten behøver hjelp fra sosialtjenesten. Dersom det avdekkes slike behov, skal helsepersonell ta dette opp med pasienten. Det er også pasienten som må gi tillatelse til samarbeid med sosialtjenesten. Når det foreligger samtykke, skal helsepersonell på eget initiativ ta kontakt med sosialtjenesten for slik hjelp.
- Helsepersonell skal ikke ta kontakt med sosialtjenesten og diskutere forhold knyttet til en pasient uten at pasienten er innforstått med hva kontakten består i, og har gitt sin tillatelse.
- Slik kontakt kan imidlertid skje når pasientens identitet ikke gjøres kjent for å få informasjon om hvilke tilbud sosialtjenesten gir.»
Opplysninger til barneverntjenesten
Det finnes en egen bestemmelse om opplysninger gitt til barneverntjenesten i helsepersonelloven § 33. Helsepersonell plikter å informere barnevernet ved mistanke om mishandling, enten det er fysisk og/eller psykisk mishandling i hjemmet. Opplysningsplikt kan utløses også av andre alvorlige former for omsorgssvikt. Tilsvarende opplysningsplikt gjelder om barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker.
En slik opplysningsplikt aktiveres bare ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Foreligger det forhold i hjemmet som må karakteriseres som «ikke helt optimale», gjelder hovedregelen om taushetsplikt. Som eksempel kan det nevnes foreldre som røyker innendørs i hjemmet (annerledes om barnet er astmatisk).
Opplysninger til trafikkmyndigheter
Et praktisk og viktig unntaket gjelder opplysninger i forbindelse med sertifikat, se helsepersonelloven § 34. Bestemmelsen gjelder sertifikat for bil, småfly og andre kjøretøy. Formålet er blant annet å ivareta trafikksikkerheten.
Opplysningsplikten for helsepersonell blir utløst i følgende situasjoner:
Når pasienten ikke oppfyller helsekravene for eksempel bilkjøring på grunn av
- blindhet/svaksynthet
- rykninger
- plutselig anfall av illebefinnende
Det er et generelt krav om at tilstanden ikke er kortvarig. Hva som menes med dette er ikke klart angitt i loven. I praksis er det lagt til grunn at dersom det foreligger tilstander som svaksynthet rykninger, plutselig anfall som foreligger mv. over 2-3 uker, har man en plikt til å si fra.
Dette skjer etter en totrinns-modell:
Trinn 1: Først oppfordre og anmode pasienten om å innlevere sertifikatet
Trinn 2: Dersom trinn 1 ikke etterkommes, sendes det inn en melding til den som har utstedt sertifikatet, for eksempel Statens vegvesen.