Sanksjoner ved pliktbrudd
Brudd på plikter i helsepersonelloven eller annen helselovgivning kan utløse et bredt spekter av sanksjoner. Pliktbrudd kan – alt avhengig av pliktbruddets karakter og alvorlighetsgrad – resultere i
- advarsel etter helsepersonelloven § 56
- tilbakekall av autorisasjon etter helsepersonelloven § 57
- suspensjon av autorisasjonen etter helsepersonelloven § 58
- begrensning av autorisasjonen etter helsepersonelloven § 59
- straff etter helsepersonelloven § 67
- erstatningskrav
Enkelte utdypinger om advarsel og tilbakekall
Det følger av helsepersonelloven § 56 at Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som «forsettlig» (skaden er gjort med viten og vilje) eller uaktsomt (uforsiktig, bebreidelsesverdig) overtrer plikter etter hpl. eller andre bestemmelser. I tillegg må det foreligge skyld.
Advarsel etter helsepersonelloven § 56
er den vanligste sanksjonen. Bestemmelsen har tilleggsvilkår, utover at det må foreligge et pliktbrudd. Selv om helsepersonell har opptrådt uforsvarlig, medfører dette derfor ikke uten videre at vedkommende får en advarsel. Det må også foreligge skyld.
Tilbakekall av autorisasjonen etter helsepersonelloven § 57
kan videre komme på tale, forutsatt at det foreligger oppfyllelse av ett eller flere av tapsvilkårene i bestemmelsen. En oversikt er vist i figuren.
Pasientskadeerstatningens hovedtrekk
Tidligere var det slik at legen selv ble ansvarlig og måtte betale erstatning av egen lomme dersom det forelå en pasientskade. Norge fikk kritikk for å ha et svakt vern av pasientene, hvilket hadde sammenheng med at et de fleste leger som ble pålagt erstatningsansvar verken var betalingsvillige eller betalingsdyktige. Det har igjen sammenheng med at erstatningene kunne komme opp i meget høye beløp.
Norge fikk en ordning der pasientenes personlige ansvar ble svært begrenset, og ansvaret ble overtatt av staten. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) kan anses som en statlig garantist. NPE treffer et vedtak i første instans, og da treffes det vedtak om det overhode foreligger erstatningsansvar. Hvis ja, treffes det deretter vedtak om utmåling av erstatningen.
Dersom pasienten er misfornøyd med vedtaket fra NPE, kan det bringes inn for Pasientskadenemnda. Nemnda er et forvaltningsrettslig organ. Vedtaket fra dette klageorganet kan bringes inn for tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett.
Skadelidte pasienter kan kreve erstatning for ulike typer tap:
- Inntektstap ved å ha blitt arbeidsufør på grunn av pasientskaden
- Ekstrautgifter som følge av pasientskaden, for eksempel til spesialombygd bolig eller bil
I tillegg kan det kreves erstatning for ikke-økonomiske tap:
- Menerstatning, som skal kompensere for tapt livsutfoldelse. For eksempel kan skadelidte ha mistet evnen til å gå tur i skog og mark, ikke kan stå på ski mv.
- Oppreisningserstatning for å kompensere selve krenkelsen.