Tema for masteroppgaven
Jeg er tilknyttet forskningsprosjektet EØS- og trygderett. Temaet for masteroppgaven er det EØS-rettslige kravet om “legal certainty” og dets føringer for nasjonale myndigheter.
Klarhetskravet utfordres for det første av manglende synliggjøring av EØS-retten. Når rettsakter gjennomføres ved transformasjon, er det avgjørende for korrekt tolkning at rettsanvenderne gjøres oppmerksomme på reglenes EØS-rettslige dimensjon. Som illustrert av den såkalte trygdeskandalen, bør borgerne også gjøres oppmerksomme på forordningers betydning for nasjonale bestemmelser uten EØS-rettslig opphav. En plassering av sentrale forordninger og deres forrang i bortgjemte forskrifter, vil kunne hindre et klart og forutsigbart regelverk.
For det andre vil manglende tilgjengeliggjøring av EØS-rettslige kilder kunne stå i et anstrengt forhold til klarhetskravet. Hvilket ansvar har nasjonale myndigheter når det gjelder oversettelse, konsolidering og annen tilgjengeliggjøring av rettskildene? I lys av sak C-161/06 Skoma-Lux kan det spørres om oversettelsesetterslepet i Norge er forenlig med EØS-rettslige rettssikkerhetsgarantier. Det er også problematisk om manglende konsolidering medfører det paradokset at den rettsregelen som potensielt må vike er lettere tilgjengelig enn den som har forrang ved konflikt.
En sentral problemstilling er derfor i hvilken utstrekning klarhetskravet krever at nasjonale myndigheter synliggjør og tilgjengeliggjør EØS-retten. Lojalitetsplikten og effektivitetsprinsippet vil også være av betydning for oppgavens problemstillinger.