I desember 2020 la Justis- og beredskapsdepartementet frem et høringsnotat med forslag til lov om levering av digitale ytelser til forbrukere. Lovforslaget har sitt utgangspunkt i et nytt EU-direktiv om avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester (2019/770 EU) som ble vedtatt våren 2019. Hilde Hauge, professor ved Universitetet i Bergen, presenterer de viktigste punktene i lovforslaget og setter dette inn i en større kontekst. Direktivet om digitale ytelser, sammen med nytt direktiv om forbrukerkjøp, er et skritt i retning av en mer totalharmonisert forbrukerkontraktsrett i Europa. Noen heldekkende regulering av ulike forbrukerkontrakter kan man likevel neppe forvente fra EU. Det er derfor fortjenestefullt at norsk lovgiver ikke stopper ved direktivets krav, men for eksempel legger opp til en regulering av spørsmål knyttet til oppsigelse og binding ved løpende avtaler om digitale ytelser. Et spørsmål er likevel om ikke lovgiver kunne tatt et steg til og gitt en mer generell regulering av spørsmål som oppstår i forbindelse med løpende avtaler. Tilsvarende kan det spørres om ikke også spørsmålet om reklamasjonsplikt og muligheten for å tilkjenne ulempeerstatning kunne være egnet for en mer generell regulering. Dersom lovgiver nøyer seg med å lovregulere bare avtaletyper der EØS-avtalen forplikter, er det en fare for at forbrukerkontraktsretten blir unødvendig fragmentarisk. En rekke forbrukeravtaler kan bli stående igjen på perrongen når EØS-toget passerer med nye direktivkrav.
Zoomlink vil bli sendt alle påmeldte i god tid før faglunsjen.
For påmelding se https://nettskjema.no/a/210662
Frist for påmelding er onsdag 17. november.