Forbrukerrettsfredag: Kredittvurdering og avslagsplikt ved samskyld med Miriam Drag Eiring

Miriam Drag Eiring har i sin masteroppgave om kredittvurdering og avslagsplikt ved samskyld undersøkt om det etter ikrafttredelsen av ny finansavtalelov er i tråd med gjeldende rett at banken legger sammen samskyldneres kredittevne, og gir samlede lån som overstiger kredittevnen til den enkelte debitor. På faglunsjen vil vi se nærmere på hvordan kredittvurderingen skal gjennomføres når flere debitorer søker om lån sammen ved henholdsvis sideordnet solidaransvar og kausjon, og på i hvilken grad reglene i finansavtaleloven ivaretar sitt formål.

På grunn av høye boligpriser, kan det for mange være vanskelig å finansiere et kjøp på egenhånd. Særlig ved førstegangskjøp av bolig er det vanlig å gå sammen med en partner eller venn for å finansiere kjøpet, eller at foreldre bidrar i større eller mindre grad. Den nye finansavtaleloven gir regler om hvordan bankens kredittvurdering skal gjennomføres når flere debitorer søker om lån i fellesskap. Avtale om lån eller kausjon kan inngås bare dersom det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at kunden vil kunne oppfylle sine økonomiske forpliktelser etter avtalen. 

Et aktuelt tema er i den forbindelse norske bankers praksis med å vurdere medlåntakeres kredittevne under ett. Temaet aktualiserer seg når to eller flere kunder søker om kreditt i fellesskap, typisk ved boliglån. En felles kredittvurdering muliggjør låneavtaler om beløp som langt overstiger den enkelte debitors betalingsevne. 

Temaet er særlig aktuelt ettersom det i økende grad blir vanligere for foreldre som skal hjelpe sine barn ut på boligmarkedet å være medlåntaker fremfor kausjonist. Risikoen ved å være medlåntaker fremfor kausjonist kan illustreres ved Finansklagenemndas avgjørelse 2023-133: 

Klager i saken var en da 77 år gammel minstepensjonist, som i 2017 hadde fått innvilget et lån på kr 950 000 sammen med sønnens daværende samboer. Banken hadde foretatt en samlet kredittvurdering av de to medlåntakerne, som skulle være solidarisk ansvarlige for lånet. Det var klart at klager med sin beskjedne pensjon ikke ville kunne betjene lånet på egenhånd. Låneopptaket hadde blitt frarådet, men innvilget likevel. Beløpet var sikret med pant i klagers bolig, og ble benyttet til å innfri sønnens og svigerdatterens fobruksgjeld. En del av lånet ble også benyttet til å innfri klagers eksisterende boliglån, men slik at lånekostnadene ble høyere enn de opprinnelig hadde vært for boliglånet. Da banken krevde klager for hele gjelden, sto boligen hennes i fare for å bli tvangssolgt.

Nemnda anså bankens fraråding av låneopptaket som utilstrekkelig, og fritok klager for ansvar ut over et beløp tilsvarende det tidligere boliglånet. Saksforholdet viser samtidig hvordan en samskyldner som i utgangspunktet bare skal stille ekstra sikkerhet, kan bli sittende igjen med det totale omfanget forpliktelser etter låneavtalen.

Zoomlink vil bli sendt alle påmeldte i god tid før faglunsjen.

Presentasjon.

Link til Miriam Drag Eirings masteroppgave.

Publisert 28. aug. 2023 09:48 - Sist endret 15. sep. 2023 15:09