Ny minerallov med viktig bidrag til det grønne skiftet

Førsteamanuensis Katrine Broch Hauge, Nordisk institutt for sjørett har bidrege i NOU om ny minerallov - les og last ned utvalgets utredning NOU 2022:8 "Ny minerallov" 

Minerallovutvalget

Utvalsmedlem Katrine Broch Hauge, næringsminister Jan Christian Vestre, utvalsleiarr Ernst Nordtveit og utvalsmedlem Jøril Mæland. 

Foto: NFD

Det grønne skiftet krever tilgang på metaller og andre mineralske råvarer. Samtidig har tilgangen på råvarer blitt mer krevende.

Formålet er å legge bedre til rette for verdiskaping i mineralnæringen gjennom gode rammebetingelser for leting, undersøkelser utvinning og avslutning av mineralvirksomhet.


Minerallovutvalget ble oppnevnt 23. juni 2020 og fikk et bredt mandat om å vurdere endringer i mineralloven.

Det grønne skiftet krever tilgang på metaller og andre mineralske råvarer. Samtidig har tilgangen på råvarer blitt mer krevende.

Formålet er å legge bedre til rette for verdiskaping i mineralnæringen gjennom gode rammebetingelser for leting, undersøkelser utvinning og avslutning av mineralvirksomhet.

Utvalget skulle blant annet vurdere forholdet mellom mineralloven og annet relevant regelverk og hvordan mineralloven best bør legge rammer for mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder.

– "Vi må legge enda bedre til rette for utvinning av mineraler i Norge og at dette gjøres på en mest mulig bærekraftig måte," sier næringsministeren

Regjeringen legger fram ny mineralstrategi høsten 2022

Mineralnæringen er et viktig satsningsområde for regjeringen, som nå jobber med en mineralstrategi som skal legges fram høsten 2022.

– Denne NOU-en vil være et viktig grunnlag for arbeidet med regjeringens mineralstrategi.  Målet er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring og å bidra til at Norge leder an globalt som leverandør av grønne byggesteiner.

Mineralloven må, sammen med annet regelverk, sikre at mineralvirksomhet foregår innen forsvarlige rammer og på en mest mulig bærekraftig måte.

– Mineralutvinning har konsekvenser for omgivelsene, så et av de viktigste oppdragene Mineralloveutvalget skulle løse, var å foreslå endringer i mineralloven som legger til rette for effektive tillatelsesprosesser og samtidig forebygge og redusere konflikter knyttet til blant annet naturavtrykk, disponeringen av overskuddsmasser fra mineraluttak og forholdet til samiske interesser og særlig reindriften, sier Vestre.

Mineralloven trådte i kraft i 2010 og ble evaluert i 2018. Evalueringen anbefalte å vurdere flere endringer, Minerallovutvalget ble derfor oppnevnt to år senere, og har nå fremmet et forslag til ny minerallov.

Tidligere

Mineralnæringen har historisk vært viktig for norsk økonomi og har også dannet grunnlag for annen næringsvirksomhet. Det er en typisk distriktsnæring med bedrifter i alle landets fylker. Næringen har noen få relativt store bedrifter, primært innenfor utvinning av jernmalm, enkelte industrimineraler og kull. De fleste bedriftene er relativt små, men bidrar også til sysselsetting for underleverandører. Det innenlandske forbruket av mineraler er i betydelig grad knyttet til pukk og grus til bygge- og anleggsformål. 

De siste årene

har markedene for mineralressurser endret seg betydelig. Prisene på mange mineraler og metaller har økt. Den teknologiske og industrielle utviklingen har medført at nye metall- og mineraltyper blir stadig viktigere. I Europa har denne utviklingen ført til en erkjennelse av at tilgangen til enkelte mineraler og metaller ikke lenger kan tas for gitt.       

Emneord: Minerallov, Naturressurser, Forvaltning Av Camilla Arnøy
Publisert 13. juli 2022 14:11 - Sist endret 28. nov. 2023 14:44