Det idrettsjuridiske epos rundt russiske utøveres deltakelse i OL synes å ha nådd sin slutt med CAS’ to avgjørelser fredag, hvor et utvalg ikke-inviterte russiske utøvere fikk avslag på sin begjæring til CAS om å bli tilkjent deltakerstatus.
Temaet rundt russiske utøveres deltakelse i OL er komplisert, med behov for å holde tungen rett i munnen. Temaet har hatt en merkelig dreining i det offentlige ordskiftet.
Ingemar Stenmark uttaler til svenske Expressen om Johaug-saken: «Hun stolte på legen sin, og det synes jeg man må kunne ha lov til.»
Så kom nyheten om at Chris Froome har testet positivt på stoffet salbutamol, det samme stoffet Sundby ble dømt for, med to måneders utestengelse, i august 2016. Parallellen mellom sakene foranlediger enkelte betraktninger rundt hvordan dopingreglene her er bygd opp, noe som igjen berører et overordnet tema rundt utøveres rettssikkerhet.
Menneskerettsdebatten i DN i sommer gir foranledning til et idrettslig sideblikk, rundt doping og utestengelse av russisk idrett fra sentrale arrangementer, som OL og VM.
I media er CAS-dommen i Johaug-saken framstilt som om den var enstemmig, på 18 måneders utestengelse. Men det er den ikke.
Friidretts-VM i London er over. Mange vil huske episoden da tidligere dopingdømte Justin Gatlin tok gull på 100 meter og detroniserte sprintlegenden Usain Bolt.
Innlegget er fra et debattinnlegg i Aftenposten 28. juli 2017.
Johaug-saken blir nå prøvet for CAS, etter ankeforhandlinger som fant sted tirsdag. I realiteten er det ikke bare hennes sak som skal prøves men også CAS og idrettens regelverk.
Som kjent skal Johaug-saken behandles i NIFs domsutvalg førstkommende onsdag til fredag. Påtalenemnda har innstilt på 14 måneders utestengelse, mens Johaugs advokat har varslet påstand om frifinnelse.