English version of this page

Konstitusjonaliseringen av internasjonal investeringsvoldgift

Hovedformålet med Josefin Natalie Engströms doktorgradsprosjekt er å undersøke konstitusjonaliseringsprosessen av det internasjonale investeringsrettssystemet og utfordringer knyttet til systemets kommersielle og kontraktsrettslige bakgrunn.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Foto: Colourbox

Om prosjektet

Investor-stat tvisteløsning (ISDS) har røtter i både kommersiell voldgift og internasjonal offentlig rett. Det gir private investorer fra en stat (hjemstaten) rett til selv å fremme krav mot en vertsstat for et internasjonalt voldgiftstribunal. Det er den vanligste tvisteløsningsmekanismen i internasjonale investeringsavtaler (IIAs), inkludert bilaterale investeringstraktater (BITs). I dag består systemet av nesten 3 000 BITs og flere enn 700 kjente tvister. De fleste land i verden har inngått flere titall bilaterale investeringstraktater og systemet forsetter å vokse.

Systemets kompleksitet og tilsynelatende ukontrollerte utvikling har skapt bekymring hos myndigheter, ikke-statlige organisasjoner og akademia. I dag er ISDS-systemet gjenstand for mye debatt og kontrovers. Den tilsiktede utviklingen av systemet er til stor del pådrevet av det internasjonale investeringsrettsmiljøet (vestlige stater, voldgiftsinstitusjoner, mellomstatlige organisasjoner, rettssamfunnet og akademia) med et ønske om økt legitimering ved konstitusjonalisering. Prosessen inkluderer økt bruk av politiske rammeverk og reguleringsbeskyttelse i traktater, harmonisering av normer og rettspraksis, økt institusjonalisering og multilateralisme. Avhandlingen søker å analysere denne utviklingen i lys av global konstitusjonalisme og internasjonal konstitusjonaliseringsteori.

Konstitusjonaliseringsprosessen av ISDS-systemet forutsetter beskyttelse og forsterkning av offentligrettslige funksjoner, som et vern mot den privatrettslige kjernen – avtalefriheten. I prosjektets andre del analyseres systemets kommersielle bakgrunn og kontraktsrettslige rasjonale i et historisk og nåtidig perspektiv. Dette for å kunne vurdere om slike privatrettslige aspekter er relevante i forbindelse med systemforandringen. Er det mulig å identifisere en konflikt? Går noen relevante funksjoner tapt i prosessen? Kan altfor rigide rammer, uten adekvat fleksibilitet føre til motvirkninger innad i systemet, og kan slike motvirkninger vanskeliggjøre en vellykket konstitusjonaliseringsprosess?

Mål

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022.

Emneord: investeringsrett, konstitusjonalisering, Tvisteløsning, Voldgiftsrett (norsk og internasjonal)
Publisert 13. des. 2016 16:08 - Sist endret 10. aug. 2022 11:19

Kontakt