English version of this page

Grenseoverskridende overføringslinjer i en fremvoksende europeisk energiunion

Med formål om å oppnå mer rimelige energipriser, økt forsyningssikkerhet og en mer bærekraftig kraftproduksjon, har EU i flere tiår jobbet med å skape et indre energimarked der kraft kan handles fritt tvers over grensene. Imidlertid strekker forbindelsene mellom de nasjonale kraftmarkedene ikke til for å oppnå denne visjonen av en europeisk ‘Energiunion’.

I sin doktorgradsavhandling undersøker Julius Rumpf hvordan EU-rett regulerer bruken av høyspenningsinfrastruktur, særlig overføringslinjer over grenser (såkalte utenlandskabler), for å skape et integrert kraftmarked som omfatter hele kontinentet og som hjelper å oppnå EU sine formål for energisektoren.

Stømledning.

Illustrasjon: Matthew Henry for Unsplash.

Om prosjektet

Elektrisitet kan kalles for det moderne samfunnets livsblod. En sikker, effektiv og bærekraftig kraftforsyning til en rimelig pris er avgjørende for sosial, økonomisk og miljømessig velferd. Disse behov reflekteres i EUs politiske formålene for energisektoren, som styrer reguleringen av kraftsektoren med hensikt til å skape en europeisk ’Energiunion’. Dette prosjektet forutsetter imidlertid tilstrekkelig ’hardware’ – dvs. elektrisitetsnettverk – og ’software’ – dvs. forskrifter som sikrer at Energiunionens måler oppnås.

Både integrasjonsprosessen av nasjonale kraftmarkeder og skiftet til ’grønnere’ energisystemer skaper nye utfordringer for kraftsektoren. Ytterligere overføringsinfrastruktur er nødvendig, mens de tilgjengelige linjene må brukes så effektivt som mulig. Det rettslige rammeverket for sektoren forandres fortløpende og grunnleggende med mål om å mestre disse utfordringene. For bare måneder siden ble EUs institusjoner enige om nye regler for kraftsektoren som del av en lovgivningspakke ved tittel ’Ren energi til alle europeere’. Samtidig trer nye europeiske nettkoder og metodologier i kraft. Disse inneholder hundrevis av bestemmelser for drift av kraftnettverkene og –markedene med et aldeles nytt kompleksitetsnivå og detaljeringsgrad. Dette fører til at det europeiske regelverket for kraftsektoren preges i dag av stadig forandring.

Selv om EUs uttrykkelige formål har vært å liberalisere kraftsektoren, preges denne sektoren i dag av en betydelig grad av regulering. Etter nesten femten år med skrittvis overarbeidelse har reglene for kraftsektoren nådd et antall og en kompleksitet som kan virke slett overveldende. Samtidig hindrer begrensede ressurser og vanskelig tilgang til avgjørende informasjon på myndighetenes side, men også mektige markedsaktørers interesser og til og med medlemsstatenes politiske agendaer en effektiv implementering av grunnleggende regler og prinsipper som har vært i kraft i lang tid.

Det er derfor på tide med en kritisk undersøkelse av de bestående resultatene og strategiene som EU legger til grunn for energisektoren i tiden fremover. I denne sammenhengen finnes det et sentralt spørsmål: følger Energiunionen EUs måler for energisektoren og det tilsvarende rettslige rammeverket fremdeles nøyaktig opp, eller begynner disse å gli ut av syne?

Mål

I sin doktorgradsavhandling undersøker Julius Rumpf faktorer som forhindrer at en Energiunion i samsvar med EUs energipolitiske formål kan oppnås. Det overordnede målet er å diskutere og foreslå mulige rettslige løsninger. Undersøkelsen bygger på en utredning av bestående og ny EU-lovgivning for kraftsektoren. Det vil legges særlig vekt på utenlandskabler som kritiske knutepunkter av kraftinfrastrukturen, der hindrende faktorer mest tydelig trer frem. Resultater vil publiseres i artikler i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter.

Emneord: Energirett, EU-rett, indre energimarked
Publisert 28. okt. 2019 13:56 - Sist endret 12. aug. 2022 12:40

Kontakt

Stipendia Julius Rumpf

Veileder Professor Henrik Bjørnebye