Arbeidsgruppen
besto av vitenskapelige ansatte ved instituttet med bred erfaring fra havbruk, annen naturressursforvaltning, utrednings-, lov-, og forskriftsarbeid. Arbeidsgruppens leder har vært professor dr. juris Ola Mestad , mens hovedforfatter har vært doktorgradsstipendiat Eirik Wold Sund.
Utredningen
setter debatten om organiseringen av havbruksforvaltningen i en bredere sammenheng, bl.a. gjennom generelle utviklingstrekk i norsk forvaltning og myndighetsorganiseringen i og reguleringen av petroleums- og kraftbransjen.
Analysene
peker mot at visse organisatoriske forhold i havbruksforvaltningen står i fare for å undergrave siktemålet med endringer i det øvrige rettslige rammeverket.
Arbeidsgruppens konkrete anbefalinger
berører de fleste myndighetene som har en rolle i dagens havbruksforvaltning, både på departements-, direktorat-/tilsynsnivå og fylkeskommunenivå.
- Havbruksavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet bør ifølge arbeidsgruppen styrkes med flere ansatte for å få tid til å arbeide grundigere med den overordnede planleggingen og regelverksutviklingen. Som alternativ til å øke bemanningen i departementet, peker arbeidsgruppen på at enkeltklagesakene kan reduseres.
- Arbeidsgruppen mener det bør vurderes å tilbakeføre oppgaven med lokalitetsavklaring fra fylkeskommunen til Fiskeridirektoratet. En slik overføring fra fylkeskommune til direktorat vil kunne gjøre Nærings- og fiskeridepartementet til klageinstans i enda større omfang enn i dag. En måte å motvirke dette på vil være å la regionkontorene til Fiskeridirektoratet avgjøre som første instans, og la Fiskeridirektoratet være klageinstans.
- Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det ikke bør opprettes et Havbruksdirektorat som både skal ta opp i seg havbruksforvaltningsoppgaven fra Fiskeridirektoratet og tilsynsoppgaven fra Mattilsynet. Ressursforvaltning i form av tildelinger og tilsyn ut fra fiskevelferds- og miljøhensyn bør ikke blandes sammen. Arbeidsgruppen har i denne sammenheng vist til erfaringen fra petroleumsforvaltningen: Tilsynsoppgaven ble her på en heldig måte skilt ut i et særlig petroleumstilsyn, underlagt et annet departement (KMD), mens ressursforvaltningen ligger i Oljedirektoratet, som er underlagt Olje- og energidepartementet.
- Det kan etter arbeidsgruppens mening likevel vurderes om det bør opprettes et særskilt havbruksdirektorat, men som da bare skal ha ressursforvaltningsoppgavene i vid forstand. Arbeidsgruppen viser til at et alternativ kan være en omorganisering innenfor det eksisterende Fiskeridirektoratet, som for tiden vurderer sin egen framtidige organisering. Arbeidsgruppen har i denne sammenheng vist til at i Nærings- og fiskeridepartementet er fiskeri- og havbruksavdelingen blitt delt i to særskilte avdelinger.
- Under henvisning til at havbruksnæringen er blitt så stor, peker Arbeidsgruppen på at det også kan vurderes om tilsynet, særlig med driften, skal skilles ut fra Mattilsynet i et eget tilsyn ("Havbrukstilsynet" e.l.), som en parallell til Petroleumstilsynet. Dette vil kunne styrke prioriteringen av næringen.
- Arbeidsgruppen mener at havbruksnæringen ikke bør unntas fra den generelle kommunale planleggingen. Siden næringen i stor grad ligger nært land, er det naturlig at de generelle plansystemene med sin fordeling av areal også omfatter havbruk. Dette er viktig både av direkte planleggingshensyn og av hensyn til det lokale selvstyre. Det vil likevel være viktig at kommunen viser varsomhet i planprosessene med å sette spesifikke driftsrelaterte vilkår som helst bør gjøres etter vurderinger hos sektormyndighetene.
- Havbruk til havs, utenfor virkeområdet til plan- og bygningsloven, reiser særlige problemstillinger som må vurderes ytterligere. På samme måte som i utredningen ellers går ikke Arbeidsgruppen særlig langt i å undersøke den konkrete utformingen av regelverket. Det er likevel tatt høyde for utfordringene som endrede faktiske og rettslige rammebetingelser vil reise på et organisatorisk plan. Havbruk til havs kan bli en del av næringen med vesentlig større enkeltinvesteringer og andre tekniske utfordringer. Utviklingen av havbruk til havs vil reise andre spørsmål om arealkollisjoner, særlig mellom skipsfart, fiskeri og petroleumsvirksomhet. Disse nye oppgavene kan tale for den omtalte utskillingen av et eget Havbruksdirektorat.
Mer om Havbruksrettsprosjektet