Fagområdet skal bidra til å føre sammen energi- og klimarett, to fagfelt som tradisjonelt har blitt sett på og utviklet hver for seg.
Energiretten omfavner petroleumssektoren og kraftsektoren, men har tradisjonelt ikke omfattet en eksplisitt klimadimensjon.
Klimaretten har blitt utviklet mest som en del av miljøretten, med en folkerettslig dimensjon. Det grunnleggende samfunnsmessige behovet for energi, kombinert med den uomgjengelige klimadimensjonen, gjør at disse fagområdene må sees i sammenheng. Klimadimensjonen må bygges inn i energiretten.
Karbonfangst og -lagring
Avdelingen deltar i to større forskningsprosjekter knyttet til karbonfangst og -lagring (Carbon capture and storage (CCS)) og hydrogen. Dette reiser en rekke rettslige spørsmål i grenseområdet mellom tradisjonell petroleumsrett, miljørett og markedsrett, og kan analyseres ut fra folkerettslige, forvaltningsrettslige, konkurranserettslige, kontraktsrettslige og erstatningsrettslige vinkler, samtidig som rettsutviklingen i EU (bl.a. lagringsdirektivet) vil få betydning. Avdelingen deltar som partner i det tverrfaglige forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) «Norwegian CCS Research Centre». Senteret ledes av Sintef Energi. I tillegg er vi partner i Horizon 2020 Era-net prosjektet ELEGANCY - Enabling a Low-Carbon Economy via Hydrogen and CCS.
En del av det å bygge klimadimensjonen inn i energiretten er å undersøke hvordan klimahensynet påvirker anvendelsen av konsesjonsretten som også inkluderer for eksempel vannrammedirektivet, og synliggjøre de vurderinger som i dag er påkrevet. Videre utbygging av fornybar energiproduksjon stiller som kjent forvaltningen overfor krevende avveginger mellom klima- og fornybarinteresser på den ene siden, og hensynet til å unngå lokale miljøulemper på den andre siden. Slike grunnleggende dilemma aktualiserer avdelingens arbeid både med konsensjonsrettslige - og miljørettslige spørsmål.
Hydrogen
Hydrogen kan produseres både fra fornybare energikilder og fra naturgass. Hydrogen kan dermed for eksempel produseres fra overskuddskraft fra vind- eller vannkraft, og slik lagre energi som ellers kan gå tapt. Dermed bør det undersøkes hvordan dagens juridiske rammevilkår er egnet til å fange opp en slik utvikling. Hydrogen produsert fra naturgass vil derimot kreve lagring av CO2 (CCS) dersom det skal være en klimavennlig energiløsning. Sistnevnte tema er del av ELEGANCY-prosjektet.
Havvind
Juridiske rammevilkår for planlegging og etablering av havvind vil naturligvis være en del av energiretten framover. Per i dag arbeider en vit. ass (finansiert av forskningsrådprosjektet PlanCoast v. Katrine Broch Hauge) for eksempel med prosjektet «Interessekonflikter til havs - Fiskernes posisjon i møte med havvind».
Klimasøksmål
Klimasøksmål både internt i Norge og internasjonalt er naturlige deler av klimaretten, og dermed et aktuelt arbeidsområde for avdelingen. Både det norske klimasøksmålet og internasjonale avgjørelser synliggjør på ulike måter hvordan klimaretten i dag er i utvikling.
Akademia-avtalen
Gjennom Akademiaavtalen mellom Universitetet i Oslo og Equinor, finansierer Equinor en stilling som førsteamanuensis i energi- og klimarett, samt en stipendiatstilling som vil bli utlyst i løpet av kort tid.
