§ 1 Instituttets formål
Nordisk institutt for sjørett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, ble opprettet i 1963. Det skal fremme forskning og undervisning i de nordiske land i sjørett, alminnelig transportrett, energi- og petroleumsrett, ressursrett og beslektede fagområder. Instituttet skal opprettholde en høy kompetanse i alminnelig formuerett og utvalgte områder av offentlig rett og folkerett.
Instituttet skal innenfor sine fagområder:
- Drive forskning og forskerutdanning. Instituttet skal tildele forskningsstipendier med sikte på doktoravhandlinger o.l., sørge for arbeidsplass, veiledning og forskeropplæring for stipendiater og andre forskere, initiere forskning av nordisk nytte samt bistå nasjonale institusjoner med veiledningskapasitet og med koordinering av forskning.
- Forestå undervisning. Instituttet skal holde kurs for nordiske studenter ved instituttet eller annetsteds, bistå med veiledning ved studentavhandlinger o.l., og søke å koordinere undervisningsopplegg ved nasjonale institusjoner.
- Tilby videreutdanning. Instituttet skal arrangere eller medvirke ved seminarer og kurs for dommere, advokater, offentlige tjenestemenn, ansatte i privat virksomhet og andre som i sitt virke har behov for etterutdanning, samt utvikle og vedlikeholde nettverk mellom slike personer.
- Utgjøre et kompetansesenter. Instituttet skal i tilknytning til fakultetsbiblioteket opprettholde et fagbibliotek av høyeste internasjonale klasse, og skal i nødvendig utstrekning bistå med råd, veiledning m.v. til offentlige myndigheter, praktiserende jurister m.v.
- Utvikle internasjonalt samarbeid. Instituttet skal utgjøre en ledende europeisk institusjon, opprette og vedlikeholde nettverk med tilsvarende institusjoner i Europa, markere nordiske rettsløsninger innenfor EU og andre internasjonale organer og arbeide for et tettere samarbeid med de baltiske stater og nordvestre Russland.
- Sikre forskningsformidling. Instituttet skal sørge for publisering av avhandlinger, artikler og andre forskningsresultater samt undervisningsmateriale, og ellers delta i formidling gjennom presse, kringkasting, sosiale medier m.v.
§ 2 Instituttets organisering
Instituttet skal ha et styre, en instituttleder, en stedfortreder (nestleder) for instituttlederen, en administrasjon ledet av en kontorsjef og to faglige råd.
§ 3 Instituttstyret
§3.1 Myndighetsområdet
Instituttstyret er instituttets øverste organ. Instituttstyret har ansvar for å fastlegge overordnede mål, prioriteringer og strategier for virksomheten, innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og regler, samt vedtak fattet av universitets- eller fakultetsstyret.
Instituttstyret utøver sin myndighet gjennom selv å vedta:
- Overordnete planer, prinsipper og prioriteringer for virksomheten
- Langtidsplaner, med særlig vekt på strategi for forskning, utdanning og formidling
- Årsplan og budsjett
- Instituttets interne organisering i avdelinger, faggrupper eller lignende, innenfor de rammer som er gitt av overordnet organ
- Oppnevning av råd for instituttets avdelinger
Instituttstyret har ansvar for oppfølging gjennom godkjenning av regnskap og årsrapport.
For øvrig skal instituttstyret:
- legge fram for fakultetet forslag til valgkomité for utpeking av instituttleder
- innstille i vitenskapelige stillinger hvor fakultetet er tilsettingsmyndighet
Alle beslutninger i instituttstyret treffes etter delegasjon fra og på vegne av dekanen/universitetsstyret.
§ 3.2 Sammensetning
Styret består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer:
A) Instituttleder
B) Ett medlem fra de tilsatte i fast vitenskapelig stilling ved instituttet
C) Ett medlem fra de midlertidig vitenskapelige tilsatte ved instituttet
D) Ett medlem fra det teknisk-administrative personalet ved instituttet
E) Ett medlem fra studentene
Studentenes varamedlem kan møte på styremøtene med tale- og forslagsrett.
Instituttets nestleder er varamedlem for instituttleder og skal normalt møte i styremøtene.
§ 4 Styrevalg og virkeperiode
Instituttstyret velges på følgende måte:
- Forslag til medlem fra det vitenskapelige personalet i fast stilling, stipendiatgruppen og det teknisk-administrative personalet, fremmes av de respektive gruppers valgforsamling ved instituttet. Det samme gjelder varamedlemmer.
- Forslag til studentmedlem og varamedlem fremmes av Juridisk studentutvalg.
For studentrepresentanten og representanten fra de midlertidig vitenskapelige tilsatte er valgperioden ett år. For de øvrige er valgperioden fire år.
For valgene gjelder universitetets og fakultetets valgreglement.
§ 5 Instituttleder og nestleder
Instituttlederen er instituttets øverste leder, og leder instituttets virksomhet innenfor rammer satt av fakultetsstyret, fakultetets planer og instrukser fra dekan og gjennom vedtak fattet i instituttstyret. Instituttlederen har overordnet ansvar og myndighet med hensyn til alle oppgaver som ikke uttrykkelig er tillagt instituttstyrets myndighetsområde, og har generell fullmakt til å avgjøre løpende enkeltsaker.
Instituttlederen er leder av instituttstyret og har ansvar for å utarbeide saksframlegg med forslag til vedtak i de saker som ligger under instituttstyrets myndighetsområde (jf. § 3). Instituttlederen har ansvar for å iverksette de vedtak som fattes av instituttstyret.
Instituttlederen har ansvar for utadrettet nettverksbygging, informasjon og kontakt med eksterne samarbeidspartnere.
Instituttlederen kan pålegges oppgaver for fakultetet.
Instituttleder utnevner en nestleder som overtar instituttlederens oppgaver og myndighet når denne har lengre fravær.
§ 6 Kontorsjef
Instituttets kontorsjef ivaretar ledelsen av instituttets administrative og forvaltningsmessige arbeid i samråd med og på delegasjon fra instituttlederen.
§ 7 Råd for Avdeling for sjørett
Avdeling for sjørett skal ha et råd med inntil 9 medlemmer oppnevnt av instituttstyret. Rådet skal ha en nordisk sammensetning som så langt mulig reflekterer de maritime næringer, forvaltningen av dem og sjørettslig og transportrettslig rettsvitenskapelig forskning i Norden. Det skal være 1 representant fra hvert av de nordiske land Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.
Oppnevning skal skje for fire år, likevel slik at ved første oppnevning kan noen oppnevnes for to år. Det skal ikke oppnevnes varamedlemmer.
Rådets oppgave er å bistå instituttet med å videreføre og utvikle det verdifulle nordiske rettsvitenskapelige samarbeidet, særlig på sjørettsfeltet, blant annet gjennom å gjennomføre de nordiske sjørettsseminarer.
Rådet skal møtes minst en gang i året. Medlemskap i rådet er ulønnet, men utgifter til reise og opphold kan dekkes av instituttet.
§ 8 Råd for Avdeling for energi- og ressursrett
Avdeling for energi- og ressursrett skal ha et råd med inntil 9 medlemmer oppnevnt av instituttstyret. Rådet skal ha en sammensetning som så langt mulig reflekterer energinæringene og ressursutnyttende næringer og forvaltningen av dem og rettsvitenskapelig behandling av relevante temaer. Rådet bør ha en viss representasjon fra andre nordiske land og kan også ha andre utenlandske medlemmer.
Oppnevning skal skje for fire år, likevel slik at ved første oppnevning kan noen oppnevnes for to år. Det skal ikke oppnevnes varamedlemmer.
Rådets oppgave er å bistå instituttet med å utvikle energi- og ressursrettsområdene blant annet gjennom å peke ut nye forsknings- og undervisningsinitiativ som bør tas, og å delta i faglige diskusjoner ved instituttet.
Rådet skal møtes minst en gang i året. Medlemskap i rådet er ulønnet, men utgifter til reise og opphold kan dekkes av instituttet.