Det var en solrik dag da Universitetets aula åpnet dørene for Lovkonferansen. Under åpningen av konferansen ønsket dekanen ved Det juridiske fakultet i Oslo, Ragnhild Hennum, den fullsatte salen velkommen.
I åpningstalen meddelte Hennum hvor viktig det er med god lovgivning. Lovkonferansen beskrev hun som en ypperlig møteplass for akademikere og praktikere til å diskutere hvordan jurister kan forbedre lovgivningen, og for å få en oversikt over hvilke utfordringer de står ovenfor i fremtiden.
- Lovkonferansen er en anledning til å tenke høyt med oss, sa Ragnhild Hennum.
Presentasjon av konferansens program og spørsmål
Førsteamanuensisene Jon Christian Fløysvik Nordrum og Ingvild Bruce ved Det juridiske fakultet i Oslo, overtok talerstolen og presenterte Lovkonferansens program for de neste to dagene.
- Innlederne har fått kort tid. Dette er gjort bevisst, fordi målet med konferansen er å gi et overblikk, gi smakebiter, fortalte Bruce.
- Det er ikke mulig å se for seg fremtidens samfunnsordning uten lovgivning, men lovgivning må være tilpasset samfunnet til enhver tid. Det kan være utfordrende, sa Nordrum.
Bruce fortalte at digitalisering er et sentralt tema for konferansen. Med tanke på utviklingen av automatisering, stilte de spørsmål om hvordan dette kan påvirke juristenes arbeidsområder i fremtiden.
- Hvilken rolle spiller juristene i fremtidens digitale rettsstat, styringsstat og velferdsstat? Skal vi spille annenfiolin? Solister er vi i alle fall ikke, sa Nordrum.
Bruce spurte videre om jurister i fremtiden vil ha behov for menneskelig skjønn, eller om dette vil bli automatisert av maskiner:
- Er dette et paradigmatisk teknologiskifte?
Med utgangspunkt i disse spørsmålene, fortalte Ingvild Bruce at et mål med konferansen er å stimulere til dialog og samtaler, mellom praksis og akademia, og mellom fag. Av den grunn ble årets konferanse utstyrt med flere workshops besøkende kunne ta del i, som f.eks. Designverkstedet, som binder designere, jurister og teknologer sammen. Tanken bak slike tverrfaglige arrangementer, er å inspirere jurister til å tenke mer innovativt og annerledes.
Utfordringer for fremtidens lovgivning
Professor ved Universitetet i Oslo, Ingunn Ikdahl, startet innledningen sin med å skissere noen av utfordringene lovgivningen står overfor i lys av dagens teknologiutvikling. Et av punktene er nettopp balansen mellom automatisering og skjønnspregede vurderinger i lovgivningen. Hvordan vil slike digitaliseringsprosesser fra offentlig sektor f.eks. påvirke den enkelte borger?
Ikdahl, som til daglig leder forskningsprosjektet Digital velferdstat sammen med Nordrum, delte bekymringen for om automatisering kan passivisere borgerne. Automatisering krever jo at staten får tilgang til data om befolkningen og har lov til å bruke disse. En problemstilling som følgelig reises, er hvor mye data som blir nødvendig og hvor man skal sette grenser.
Norges utfordringer som et EØS-land
Professor ved Det juridiske fakultet i Bergen, Halvard Haukeland Fredriksen, belyste hvilke utfordringer Norge som et EØS-land og nasjon, står overfor i relasjon til EUs regelverksutvikling.
Et problem Fredriksen trakk frem er hvordan deler av EUs lovgivning, som berører Norge i høy grad, ikke blir oversatt eller blir gjort tilstrekkelig kjent. Siden vi ikke befinner oss på innsiden, blir vilkårene vanskeligere å tolke. Han påpekte at slike problemer kan springe ut av tempoet lovgivningsprosesser har fått som følge av globale kriser slik som koronapandemien og Ukraina-krigen.
- Norge er nesten som et «innenfor-land», men fortsatt så er vi stilt utenfor, sa Fredriksen.
Resultatet er at EUs lovgivning i dag er langt mer kompromisspreget og står i fare for å uttrykke vagere lover.
På en annen side minte Fredriksen oss om flere av fordelene ved å være et EØS-land – slik som f.eks. definerte reguleringer for utviklingen av det grønne skiftet og bruken av kunstig intelligens.
Paneldebatten
Under åpningen av konferansen var teknologi i møte med lovgivningsprosesser, en rød tråd i gjennom diskusjonen. Kommentatorene i panelet besto av: stortingsrepresentant Hadia Tajik, høyesterettsdommer Ragnhild Noer og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling, Ketil Bøe Moen. Til sammen representerte de det lovgivende, dømmende og utøvende maktperspektivet.
Tajik fremhevet behovet for spesialisering med tanke på de utfordringene man støter på når teknologien utvikles så raskt.
- Tid er ikke et privilegium vi har, understrekte Tajik.
Panelet diskuterte i ulike retninger på hvordan man kan videreutvikle automatisering og digitalisering, uten at det svekker tilliten til befolkningen eller kvaliteten på lovgivningsprosesser. Moen poengterte på en side at å skrive et lovverk er en omfattende prosess og krever at man er grundig.
- Man bør ha respekt for de trege prosessene – de er der for en grunn, sa Moen.
Fra det dømmende perspektivet, pekte Noer på utfordringen domstolen kan oppleve, der lovene ofte er for rigide i forhold til kompleksiteten i sakene som tas opp til retten.
- Domstolen må ha større rom for skjønn, sa Noer.
Basert på temaene som ble bragt på bane under innledningene og paneldebatten, vektla Nordrum at det er igjennom samtale fagpersoner finner hvilke prosesser som virker, og som kan bygges på videre i fremtiden. Lovkonferansen er et tiltak for nettopp dette.
Lovkonferansens andre dag
Solen skinte like sterkt over Universitetsplassen onsdag morgen da Lovkonferansen fortsatte. Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo, Sofie Høgestøl, var ordstyrer for denne dagen. Hovedtema for åpningen var juridisk utdanning, og i den anledning startet instituttleder ved Insitutt for rettsvitenskap og styring på BI, Morten Kinander, det første innlegget.
Kinander presenterte instituttets studieplan for studentsøkere til rettsvitenskap og styring ved BI. Til tross for at rettsvitenskap tradisjonelt er kjent som et universitetsfag, argumenterte Kinander for at det finnes en rekke fordeler ved å bygge opp studiet i et miljø som på handelshøyskolen BI. Her kan krysninger mellom fag i finans, økonomi og rett være gunstig for studenter.
Kinander pekte på «den store bekymringen» om hvor vidt man er nødt til å gi opp generalisten:
- Jeg mener det ikke finnes generalister.
Istedenfor løftet Kinander utsiktsmulighetene studentene får ved å velge en spesialisert retning innenfor jus.
- Man må holde seg kritisk til hva man lærer
Nasjida Noorestany, studentsenterleder ved Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL), presenterte i sitt innlegg hvordan CELL jobber for å aktivisere, og binde lærere og studenter sammen for å forbedre undervisningen. Noorestany understrekte at det er viktig å se på studenter som en ressurs, og ikke bare som passive mottakere av undervisning. Dersom studenter får være med å påvirke læringen, er argumentet at det gir større utbytte for studenten. Det kommer både studenter og undervisere til gode når man utvikler jusutdanningen.
Større tiltro til generalister
Det siste innlegget for dagen ble presentert av generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith. Smith var en større tilhenger av å utdanne «generalister» heller enn «spesialister».
- Spesialisering bør komme etterpå i arbeidslivet, sa Smith.
Undervisning for generalister eller spesialister?
Paneldebatten om juristutdanning rundet av med en kommentarrunde bestående av Marianne Jenum Hotvedt, studiedekan ved Det juridiske fakultet i Oslo, Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne og advokat Thomas Horn. Deler av runden endte med en diskusjon om hvor vidt fremtidens jusstudenter skal lære jus på et mer generelt grunnlag, eller om det lønner seg å legge til rette for spesialisering.
Randeberg fremhevet hvor viktig det er at dagens jusstudenter får en bred grunnforståelse for faget. Dette argumenterte hun for at er helt nødvendig når jurister deltar i tverrfaglige samtaler og oppgaver med andre fagdisipliner. Spesielt relevant er dette til teknologi, da fremtidens jurister blir nødt til å bedømme hvordan man skal bruke og regulere ny teknologi.
Horn, på en annen side, argumenterte for at det er mer verdifullt drive undervisning som går i dybden enn på overflaten.
Juridisk utdanning, og flere andre temaer, ble diskutert videre i de parallelle sesjonene utover på Lovkonferansens siste dag.