– Målet med utredningen er å styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe voldtekt, og bidra til at utsatte får et tilpasset og helhetlig tilbud om bistand og oppfølging, sa utvalgsleder Ole Henrik Augestad da han presenterte utredningen.
Økning i antall voldtektsutsatte
På kvinnedagen 8. mars leverte Voldtekstutvalget sin utredning til Justis- og beredskapsministeren. Senere samme dag ble utredningen presentert på et seminar ved Det juridiske fakultetet. Flere innledere var invitert, deriblant Helene Flood Aakvaag, psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):
– Hvis vi skal bekjempe vold og overgrep, så trenger vi å vite noe om hvor mange som rammes, hvem som rammes og hvordan det går med de som rammes, sa Aakvaag.
Utredningen baserer seg på statistikk fra nasjonale omfangsundersøkelser gjennomført i 2014 og 2023 av NKVTS og Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
Resultatene fra undersøkelsene i 2023 viste en økning i antallet personer som har blitt utsatt for voldtekt. Aakvaag bemerket imidlertid at de er varsomme med tolkningene av dataene mellom 2014 og 2023, da det er uklart om det skyldes økt villighet til å svare eller om det faktisk er en økning i voldtekter. Tallene antyder uansett på at forekomster av voldtekter ligger stabilt høyt, uten tegn til nedgang. Undersøkelsene viser også en tydelig kjønnsforskjell – kvinner blir oftere utsatt for voldtekt enn menn.
Aakvaag opplyste også om en type voldtekt de så helt ferske tall på i 2023-undersøkelsen – det som kalles sovevoldtekt eller sårbarhetsvoldtekt. Denne type voldtekt forklarte hun at ofte forekommer i forbindelse med fest og rus blant ungdom.
Undersøkelsene viste også at det var vanlig for mange av voldtektsofrene å bli utsatt for voldtekt gjentatte ganger, såkalt «reviktimisering». Mange kvinner rapporterte at de kjente til utøveren fra før.
Helsekonsekvenser av voldtekt
Overlege og førsteamanuensis, Cecilie Hagemann, delte ytterligere detaljer ved helsekonsekvensene av voldtekt. Statistikken baserer seg på data fra døgnåpne overgrepsmottak.
Disse viste at ofrene kan rammes av lettere skader som blåmerker og skrubbsår, og av mer alvorlige skader som brudd i kroppen, og skader i underliv og endetarm. Hagemann belyste hvordan psykiske traumer på lang sikt kan hemme voldtektsofrene fra å leve et normalt liv og hvor de blir mer avhengige av helsetjenester.
Myndighetenes ansvar å følge menneskerettighetene
Direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad, understrekte hvordan myndighetene er forpliktet til å følge menneskerettighetene og iverksette effektive forebyggingstiltak:
– Fordi vold, overgrep og voldtekt er en så alvorlig samfunnsutfordring, så har man over tid i de internasjonale planene utviklet et veldig omfattende sett med menneskerettighetsforpliktelser til myndighetene. Det knytter seg særlig til forebygging, plikten til å kriminalisere slike handlinger, plikten til effektiv etterforskning og straffeforfølgning når det først skjer.
Matheson Mestad ga utvalget ros for at de tok utgangspunkt i Istanbul-konvensjonen:
– Hvis jeg var i et utvalg som skulle jobbe med vold og overgrep eller voldtekt, så ville jeg tatt utgangspunkt i Istanbulkonvensjonen. Og derfor er det ekstra gledelig å se at det har dette utvalget faktisk gjort!
Spesielt løftet hun frem verdien i å investere i forebyggingsarbeid:
– Det er generelt alltid billigere å forebygge. Vi vet at vold og overgrep i nære relasjoner koster samfunnet 92.7 milliarder kroner årlig, og likevel, når man iverksetter tiltak, så sier man: «Hva er kostnaden ved dette?». Man bør heller spørre: «Hvor mye er det vi tjener på å iverksette disse forebyggingstiltakene»?
«Voldtekt – et uløst samfunnsproblem»
Basert på tallene i undersøkelsene, ser utvalget en klar svikt fra myndighetenes side:
– Når man ikke klarer å gjøre noe med dette … Ja, da er det ikke vanskelig å si at myndighetene ikke lykkes med å forebygge og bekjempe voldtekt. Det kommer nesten gratis å si det som en påstand, sa Augestad.
Utvalget så lite av tydelige forebyggingstiltak med fokus på bekjempelse av vold og overgrep på tvers av virksomheter. Her pekte utvalgslederen blant annet på læringsmålene i seksualundervisningen, der temaer som kropp, seksualitet og forhold er veldig rundt formulert, og hvor f.eks. porno altfor sjeldent blir bygget inn i undervisningen. Han påpekte også hvordan lærere kan oppleve at de har for lite ressurser tilgjengelig til å gi god seksualundervisning.
– Så i sum er voldtekt utvilsomt er et stort samfunns- og folkehelseproblem, sa Ole Henrik Augestad konkluderende.
Daglig leder ved DIXI ressurssenter, Rannveig Kvifte Andresen, roste utvalgets beskrivelser og tolkninger i utredningen, og hvor godt det gjenspeiler seg i tittelen til NOUen:
– Selv har jeg veldig ofte brukt tittelen «Voldtekt – et samfunnsproblem», men da er det jo enda mer beskrivende med «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem». For det er jo definitivt uløst.