Rameen Najam Sheikh vant Pris for beste masteroppgave om likestilling, inkludering og/eller mangfold 2023

Utvalgsleder for LIMU og dekan ved Det juridiske fakultet, Ragnhild Hennum, ønsket velkommen og innledet med å presentere årets jurymedlemmer oppnevnt av LIMU. Disse besto av professor emerita Inger Johanne Sand, professor emeritus Geir Ulfstein og eksternt jurymedlem, May Schwartz, avdelingsleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Juryen fremhever at alle de fire nominerte avhandlingene er velskrevne, interessante og tar opp viktige, nye problemstillinger. Alle fortjener ros for innsatsen som er lagt ned, sa Hennum.

Masteroppgavene som ble nominert til prisen tok for seg forskjellige temaer og rettslige problemstillinger, og Hennum presenterte hver av oppgavene etter alfabetisk rekkefølge.

Ble premiert for å levere en nyskapende og viktig masteravhandling

Etter at de nominerte ble mottatt blomster og ros fra dekanen, ankom øyeblikket hvor dekanen annonserte Rameen Najam Sheikh som vinner av Prisen for beste masteroppgave om likestilling, inkludering og/eller mangfold:

– Juryen premierer avhandlingen for å ta opp nye problemstillinger knyttet til bruken av DNA-teknologi og for å bruke nye metoder. Sheikh diskuterer metodiske spørsmål knyttet til bruk av visualisering, eller «visual criminology», og bruken av intervjuer for å undersøke holdninger. Avhandlingen er på den måten original og nyskapende. Området avhandlingen behandler kommer til å bli stadig viktigere i takt med at DNA og andre genteknologier blir mer hyppig brukt, mer effektive og mer relevant i mange sammenhenger.

– Sheikhs avhandling er klart og tydelig formulert på tross av at temaet er nytt og ganske teknisk. Det er viktig at slike nye temaer og problemstillinger tas opp også i studentavhandlinger. Gratulerer, sa Ragnhild Hennum da hun leste opp juryens begrunnelse.

Takknemlig for støtten hun fikk av veileder

Sheikh sa at hun ble overrasket over å høre sitt eget navn bli ropt:

– Under presentasjonen av alle oppgavene tenkte jeg at dette var nok en hard konkurranse, fordi alle virker så dyktige og kloke. Men det er utrolig stas å vinne, og jeg er så glad for at jeg har hatt en veileder som Mareile Kaufmann som har sett verdien av oppgaven og som nominerte den til denne prisen. Det var også veldig hyggelig å høre juryens begrunnelse og at oppgaven blir sett på som viktig av andre også!

Sheikh fortalte at hun ønsket å skrive om noe nytt og undersøke et tema hun tidligere ikke hadde skrevet bacheloroppgave eller eksamener om:

– Teknologi og algoritmer var et tema jeg ikke hadde vært særlig borte i, hverken faglig eller i andre sammenhenger tidligere, og jeg så på det som noe veldig komplisert og utenfor min fatteevne.

Sheikh utdypet videre at det var først da hun begynte å lese seg opp på bruk av algoritmer i politiarbeid at hun fikk interesse for temaet. Raskt kom Sheikh i kontakt med Kaufmann som leder forskningsprosjektet Digital DNA og fikk tilsendt flere relevante artikler – blant annet artikler om DNA, genetikk og teknologi:

– Jeg vil derfor si at det var Mareile som sådde idéen i meg, og det var hun som introduserte meg for selve fagfeltet fenotyping. Jeg var veldig heldig som fikk kapret Mareile som veileder. Hun ga meg god veiledning, faglig input og selvtillit på at dette kunne jeg få til.

Temaets aktualitet holdt engasjementet hennes oppe

Dypdykket i temaet om fenotyping, om hvor mye informasjon man kan utlede fra DNA og alt det kan brukes til, vekket et engasjement hos Sheikh når det gjaldt de etiske utfordringene knyttet til feltet:

– Jeg skjønte hvor gjennomsyrende teknologioptimismen er i hele samfunnet, og at den også gjenspeiler seg i DNA- og genteknologier til tross for en rekke feilmarginer, i tillegg til andre utfordringer det bringer med seg. Som en av informantene mine sa: «Genetikk høres vitenskapelig ut, og vitenskapelig høres ut som sannhet». Dette er skremmende, sa Sheikh.

At temaet var så engasjerende og skummelt bidro til at Sheikh holdt motivasjonen oppe gjennom hele masterløpet:

– Selv om jeg var temmelig lei av å skrive og kun sitte på lesesalen på slutten, ble jeg utrolig nok aldri lei av selve temaet.

Farene ved bruk av fenotyping og biometriske data

Selv om Sheikh i dag jobber med noe helt annet, prøver hun fortsatt å holde seg oppdatert på temaet. Sheikh uttrykte at hun ikke var klar over da hun leverte masteroppgaven at diskrimineringsfare, som følge av kategorisering av mennesker ved hjelp av fenotyping og biometriske data, skulle være så aktuelt i dag:

– Tidligere i mai trakk Storebrand seg ut av teknologigiganten IBM, fordi de opererer og drifter en biometrisk database i Israel som brukes til å diskriminere og segregere palestinere. Vår tids største krise utspiller seg nå, og avansert teknologi benyttes i aller høyeste grad i både krigføring og opprettholdelse av okkupasjonen mot palestinere, sa Sheikh.

Sheikh takket alle for den varme applausen under prisutdelingen:

– Tusen takk for nominasjonen, først og fremst til veilederen min Mareile Kaufmann, som nominerte den. Jeg ante ingenting om dette. Det var veldig stas å bli nominert, og veldig hyggelig at oppgaven fortsatt er husket, selv et år etterpå. Også takk til min andre veileder, Maja Vestad, som også er her, sa hun.

– Sist vil jeg si at jeg håper Universitetsstyret snur og boikotter Israel. Så fritt Palestina, og takk for dette, avsluttet Sheikh med i takketalen sin.