Portrettintervju med Maria Astrup Hjort

Maria har sitt kontor i Domus Bibliotheca der Institutt for offentlig rett holder til. Kontoret har et typisk professorpreg over seg, med bokhyller fylt til randen av bøker og permer. Enda flere bøker er pent stablet på pulten hennes, med en sjarmerende tekanne plassert øverst. Vannkokeren er diskret plassert på en krakk under vinduet. Vi slår oss ned ved salongbordet, klare for å bli kjent med den nye studiedekanen ved Det juridiske fakultet.

Så, hvem er egentlig Maria?

Maria Astrup Hjort (43) er professor ved Institutt for offentlig rett og underviser i prosess, rettshistorie og etikk. Hun er profilansvarlig for Konflikthåndtering og prosess, tvist og straff, og leder faggruppen for tvisteløsning og domstoler. Inntil årsskiftet 2023/24 var hun også studieårsansvarlig for fjerdeåret på Master i rettsvitenskap og leder for prosedyresatsingen på fakultetets senter for fremragende utdanning, CELL.

La oss skru tiden tilbake noen år. Hva var det som fikk deg til å begynne på jus?

– Det var nok fordi min far var advokat og jurist. Så når man får fortellinger på senga om kvelden fra virkelige rettsaker, så påvirker det selvfølgelig litt hvem man er og hvem man blir og hva slags forventninger man har til hva man skal gjøre når man er ferdig på skolen. Så jeg bestemte meg ganske tidlig for at det var jus jeg skulle begynne på.

Og hvis du kan tenke tilbake til da du var jusstudent og en ung forskerspire – hvordan har disse erfaringene påvirket og formet deg til den du er i dag?

– En erfaring jeg kan løfte frem, er at jeg selv gjennomførte studiet uten å ha hatt behov for å åpne munnen en eneste gang. For all del, jeg stilte spørsmål på kurs, det var ikke det. Men det var på en måte ikke lagt opp til noen forventninger om det. Vurderingsformen var jo rent skriftlig. Og da er vi litt tilbake igjen til dette med ferdighetstrening, reflekterer Maria.

Ferdighetstrening

– Det er noe med å komme inn i rettsal som advokatfullmektig, også vet du knapt hvor du skal stå hen – da føler man seg ganske liten og usikker.

Det er tydelig at ferdighetstrening er en sentral del av Marias filosofi når det gjelder utdanning. Dette er spesielt fremtredende når hun snakker om ulike emner på jusstudiet og prosedyresatsingen, hvor hun legger vekt på betydningen av å forberede studentene på de praktiske aspektene ved juristyrket.

– Prosedyresatsingen har jo med ferdigheter å gjøre, rett og slett. Tanken er jo at når man har litt variasjon i treningen av ferdigheter, så vil man også kunne lære stoffet på en bedre måte, forklarer hun.

– Jeg tenker at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig: Man skal både lære studentene dybdekunnskaper i fagene, samtidig som man må ha et blikk på hva slags verden de møter etter studiene og hvordan studentene skal klare å implementere den kunnskapen de får på universitetet inn i sin kommende arbeidshverdag.

Maria nevner i den sammenheng om at sivilprosessemnet er blitt lagt om, hvor JUS4211 deles opp i to nye emner: JUS4212 – Sivilprosess og JUS4213 – Strafferett og straffeprosess.

– Det kjøres for første gang nå våren 2024, så vi er veldig spente på responsen. Det er nå et mye tydeligere element av ferdighetstrening enn tidligere.

I sivilprosessemnet forklarer Maria at studentene får i oppgave å prosedere i 7,5 minutter, hvor klasserommet settes opp som en rettssal med dommer, saksøkerside og den saksøktesiden.

– 7,5 minutter er ikke mye, men det er akkurat så mye at man kanskje tenker at denne situasjonen har jeg kjent på før og hvor man får følelsen av hvordan dette er ute i det virkelige liv. Det tror jeg et viktig poeng.

Også i valgemnet Moot Court får studenter sjansen til å leve seg inn i rollespill, hvor de anvender både skriftlige og muntlige ferdigheter i konkurranse mot lag fra andre universiteter. Responsen på emnet har vært svært positiv, ifølge Maria:

– Under evalueringen av emnet sist sommer var det studenter som sa: «Endelig skjønner jeg hvorfor jeg studerer jus!». Det virket som en ordentlig aha-opplevelse for flere.

Kontinuitet, ikke revolusjon

Nå trer du inn i en ny rolle som studiedekan. Hvilke mål ønsker du å oppnå, og hva kan være realistisk å oppnå på fire år?

– Først må jeg si som Ragnhild Hennum da vi presenterte det nye dekanatet i oktober, at vi legger ikke opp til noen revolusjon her.

Den ferske studiedekanen understreker at det nye dekanatet heller tar sikte på å bygge videre på det gode arbeidet med utviklingen av studiene. Dekanatet vil sikre at de vitenskapelige ansatte er i forskningsfronten, at forskningen integreres i studiene og at studentene får høy kvalitet på undervisningen. Dekanatet vil også sørge for at utvalget av emner til enhver tid er oppdatert og matcher behovet samfunnet krever.

Når det gjelder Marias lederstil, vektlegger hun viktigheten av å lytte til impliserte parter og jobbe for løsninger som alle kan akseptere.

– Jeg er nok en person som vil jobbe for å finne løsninger som alle kan leve med, svarer Maria diplomatisk.

Hva mener du er de tre viktigste punktene for å opprettholde et godt læringsmiljø blant studentene?

Maria fremhever tre punkter hun mener henger sammen:

1. Samarbeid 
2. Å stille forberedt
3. Deltagelse

– Deltagelse henger litt sammen med både samarbeid og forberedelse. Hvis man aktivt deltar i undervisningen, så påvirker det læringsutbyttet og dermed også læringsmiljøet.

Åpne de små parentesene

Det er jo en overvekt av jusstudenter på fakultetet. Hva vil du gjøre for å bidra til et godt lærings- og studiemiljø blant studenter i andre studieprogrammer, som f.eks. ved krimmen?

– Dette tenker jeg er viktig, for det er liksom masterstudiet i rettsvitenskap som er det store studieprogrammet, mens de andre fort kommer i små parenteser.

Maria er kjapp med å ramse opp alle de andre studieprogrammene ved fakultetet som iblant kan overses, som kriminologi, rettssosiologi, forvaltningsinformatikk, Theory and Practice of Human Rights, Information and Communication Technology Law, Public International Law, North Sea Energy Law og Maritime Law. Maria forklarer at disse er like relevante i jusfaget, som de er i seg selv som fag.

– Et grep man kan gjøre for å sikre bevisstheten om at det finnes flere studieprogrammer på fakultetet er å trekke inn kompetansen i de sammenhengene hvor det er naturlig, poengterer hun.

Maria bruker profilen hun leder som et eksempel. I Konflikthåndtering og prosess, tvist og straff er det åpnet for å ta kriminologifag som opprinnelig hører til i kriminologiutdanningen, som valgemne på Master i rettsvitenskap. Maria forteller at de har gjort tilsvarende med andre fag på flere av profilene på master i rettsvitenskap. På den måten kan man enklere se nytten av andre fag i jussen, åpne opp for flere perspektiver og tverrfaglighet, og fordype seg i spissede rettsområder.

Musikkglad og takknemlig studiedekan

Har du noen hobbyer ved siden av jobb?

– Ja, det har jeg, svarer Maria hemmelighetsfullt.

– Jeg driver med musikk. Med sang.

Kult! Hvilken sjanger?

– Jeg synger i kor. Men det er jo først og fremst den klassiske sjangeren. Det er ikke så mye pop eller heavy metal, sier Maria smilende.

På fritiden forteller Maria at hun dirigerer bedriftskoret ved Institutt for offentlig rett sammen med kollegaene sine.

– Vi samles hver gang det er en eller annen større begivenhet. Om noen fyller 70 år eller skal gå av, når det er julebord eller at instituttet har et eller annet jubileum, hva enn det skulle være, så trommer vi sammen KorIOR!

Har du noen kjæledyr?

– Nei, det har jeg ikke. Men jeg har en stor familie, sier Maria.

Maria forteller at hun er mor til hele fem barn og dermed har verken tid eller fysisk plass til dyr.

Hva tenker barna dine om jobben din? Er de interessert i jus?

– Jeg vet ikke helt om de skjønner hva jeg driver med på jobb, ler Maria.

– De har jo en musikerpappa, så det er jo mer konkret, ikke sant? De vet veldig godt hva han gjør – han dirigerer, han spiller og synger. Men hva jeg sitter og knoter med på maskinen, det er litt mer uklart for dem tror jeg.

Hva er det som gir deg mest yrkesstolthet?

– Oi, det var et stort spørsmål. Yrkesstolthet, ja…

Maria tar seg til haken og vender blikket opp mot taket mens hun tenker.

– Det å bidra forskningsmessig, å være i forskningsfronten i sitt fag er jo noe som gjør meg ordentlig stolt. Det å disputere med en doktoravhandling er veldig stas. Men ellers så tenker jeg jo at det er like stas når studentene gir uttrykk for at de er kjempefornøyde med undervisningen. At de går ut i arbeidslivet og kan bidra med ting de har lært på fakultetet. Det også gir meg yrkesstolthet.

Har du noen «guilty pleasures»?

– Åh, hva skulle det være da? Det var veldig vanskelig, hva skal man si der?

Er det noe spesielt du liker å spise eller drikke før du legger deg?

– Det tror jeg folk kanskje vet, men jeg er veldig glad i te, det er ikke noen hemmelighet, ler Maria.

Det er mye deilig te her! Denne er fra kaffe- og tehuset i Bogstadveien, er det ikke?

– Jo, den har jeg faktisk fått av en student. Jeg veileder ganske mye, nemlig. Da hender det at det kommer små gaver også, det er veldig hyggelig. Her er noe av det jeg synes var veldig koselig, sier Maria før hun reiser seg og går bort til pulten sin.

– Det kom en student, en som leverte i november, og sa «tusen takk». Og da hadde hun med seg en boks og hadde bakt kjeks til meg, forteller hun mens hun viser frem kjeksboksen.

– Da blir man, apropos yrkesstolthet, også veldig glad! Når man kan veilede en student og vedkommende tar imot innspill og forbedrer teksten, og du merker at du selv, helt konkret, bidrar til at noen utvikler seg og får utløp for sitt potensial. Det er veldig hyggelig. Det er også en yrkesstolthet-ting, faktisk.